Middelalderpensel

I uken som gikk kom jeg over en TV-episode av en dokumentarserie om dagliglivet i England under Tudor. Underveis i programmet var de innom skriving av bøker og dokumenter. Skriften ble gjort med fjærpenn og illumineringen med pensel. Det siste redskapet var også laget av fjær. De viste kort hvordan en slik pensel var konstruert.

I dag har jeg forsøkt meg på en jeg også. Av hele fjær hadde jeg ikke så mye å velge mellom her i dag. Vannfargen jeg testet med etterpå var i tynneste laget men ellers fungerte penselen fint.

Klipp vekk litt av toppen slik at du har en spiss på ene siden. Klipp deretter lenger nede slik bildet viser. Et hylse til å holde pensel og skaft lager du av den hule delen fjærens nedre del. Dytt den avklippede delen inn i hylsen til du får ønsket pensel. En treflis eller tynn kvist kan etterpå dyttes inn fra den andre siden slik at du får et skaft.

Skytehanske

I fjor sommer begynte jeg på en skytehanske. Det ble imidlertid til at jeg la vekk arbeidet rett etterpå. Dermed havnet det i bagen for havarerte prosjekter hvor den raskt ble glemt.  Forleden dukket den opp igjen fra glemselens mørke.

I dag ser man sjelden bueskyttere uten en form for fingerbeskyttelse, men på bilder fra middelalderen er det sjelden at den detaljen er avbildet. De fleste avbildninger fra den tiden viser bueskyttere med bar skytterhånd og det har nok vært mest vanlig. Mange av bildene har med så mange andre utstyrsdetaljer at det vil være litt underlig om de bare har utelatt akkurat fingerbeskyttelsen. Det er nærliggende å tro at datidens skyttere hadde noe mer herdete fingertupper enn alle de kontorfingrene som håndterer buer i dag. Mine pinglete kontorfingre trenger i hvertfall noe mer beskyttelse enn det jeg ble utstyrt med fra naturens side.

En tab (lærlapp over tre finger) som mange benytter i dag er upraktisk hvis man skal gjøre noe annet enn å stå i ro og skyte på blink. En bueskytter fra middelalderen trenger hendene til mer enn bare pil og bue så en løs lærlapp på den ene hånden er bare i veien for andre gjenstander man må gripe. En hanske derimot gjør det mulig å være litt praktisk innimellom skytingen.

Jeg har bare lagt merke til to bilder fra middelalderen hvor fingerbeskyttelse er synlig på en bueskytter. Begge bildene, det ene er en billedvev, er fra 1400-tallet. På det ene bildet kan man se en skytter som bruker hanske mens på det andre er en trefingret skytehanske synlig.

Det siste passer utmerket siden jeg også trekker med tre fingre og tre er to mindre enn fem når det kommer til søm og passform.

Skytteren til venstre i dette bildet her ser ut til å ha på se en hanske.

Altertavle St. Sebastian

Billedveven fant jeg ikke et godt bilde av. Delen med skytteren er imidlertid gjengitt i en rekke bøker. Veven befinner seg i katedralen i Zamora i Spania og er laget mellom 1475 og 1485. Den beskriver livet til Tarquinius Priscus. Søk for eksempel etter «tapiz de tarquino prisco». Skytteren befinner seg et sted til høyre for Tarquinius Priscus.

Jeg har brukt noen rester av elgskinn jeg hadde liggende. For ikke å gjøre sømmene i fingrene for tykke så har jeg sydd skinnet kant i kant. Sømmene er i tillegg banket flatere til slutt.

Moderne skytehansker dekker ikke fingrene helt men jeg har valgt å la skinnet gå helt inn til håndflaten og feste det til håndleddet slik at hansken skal sitte bedre.  Når jeg bare får testet hansken så finner jeg ut om det er bedre med mer eller mindre skinn i håndflaten på en fremtidig versjon. Inntil videre knyter jeg skinnremsene rundt håndleddet mens jeg tester hansken. Eventuelle festeanordninger i metall får komme senere. Nå gjenstår det å se om den fungerer.

Handlenett (som strengt tatt ikke er et nett)

Handlenett er kanskje ikke så veldig spennende men veldig nyttig og veldig kjekt å ha. Etter vel 23 års trofast tjeneste fikk det gamle handlenettet mitt i bomull lov til å pensjonere seg i fjor. Jeg var så smått begynt å skimte konturene av omverdenen gjennom stoffet så det var et tidsspørsmål før varene havnet på bakken. I går klarte jeg omsider å somle meg til å lage et nytt.

Jeg startet med noe rødt stoff jeg hadde liggende men kom så på at jeg ville prøve å fore handlenettet mens jeg alt var i gang. Dermed var det å finne frem noe stoff i en annen farge.

Mitt nye våpen i kampen mot plastposene.

Mitt nye våpen i kampen mot plastposene.

Den svarte kanten rundt åpningen skyldes at jeg klønet underveis. Når man skal sy sammen yttersiden og foret i en engang så må de to stykkene stoff brettes og legges sammen riktig før man syr. Det var liksom der jeg feilet og endte opp med en synlig søm ved åpningen. I stedet for å sprette opp sømmene og sy en gang til så brettet jeg heller foret litt over kanten og sydde rundt. Laget så en lignende kant i enden av hankene etterpå.

Piler av justert lekte

Skulle finne frem noe fra boden i høst og ble nødt til å flytte unna en hel del ting. Ja for vi har en av disse bodene hvor det man vil ha tak i alltid befinner seg bak en mengde andre gjenstander. Som regel er det noe jeg har begynt å lage men så glemt vekk som står i veien og det var intet unntak fra regelen denne gangen heller.
Åpenbart hadde jeg tidligere hatt en plan for noe justert lekte i gran som jeg hadde kappet opp i forskjellige lengder og så satt fra meg i boden. Hvilket formål de egentlig var tiltenkt var gått i glemmeboken og hvis jeg ikke brukte dem til noe annet så ville de fortsatt stå i veien neste gang jeg skulle inn i boden. Det var langsgående årringer og lite kvist i lengdene så jeg fant ut jeg heller kunne prøve å få ut noen enkle pilskaft av dem. Veden i emnene var ganske hurtigvokst så jeg var litt i tvil om jeg skulle ta bryderiet med å kappe dem opp og høvle dem til. Det har derfor blitt til et slikt saktegående «gjør-bittelitt-sånn-av-og-til-under-tvil» prosjekt. I romjulen fant jeg ut at det var på tide å får gjort noe med skaftene som stod uferdig med de andre pilene, det eller bruke dem til noe annet.

Utgangspunktet var altså ikke å lage piler med en bestemt «spine» til en bestemt bue men heller å rydde i boden. Etter saging og høvling endte jeg opp med 9 «finalister» som fikk være med videre. Pilene er ca. 9 milimeter tykk. Fordi veden var hurtigvokst og sannsynligvis svakere så har jeg forsterket nokkene med kiler av bøk. Hadde ikke lyst å lage 9 kiler av horn til et litt halvhjertet prosjekt. At det ble akkurat bøk skyldes bare at jeg hadde noen små biter liggende.


Pilene er farget med garvesyre og rust. Når man har travelt og bare tester så foregår det omtrent slik: lag en stor og sterk kopp med te, pensle skaftene med teen, suppler gjerne med et strøk til etter det har tørket litt. Når det er tørt maler du over med et par strøk med «rustvann». Treverket vil etter kort tid begynne å mørkne. Fargen blir ganske overflatisk så du kommer raskt ned til hvitt tre hvis du pusser/sliper på skaftene etterpå. Jeg penslet etterpå med mer te og rust der hvor jeg skadet den mørke fargen. Neste gang skal jeg ta meg bedre tid og legge skaftene i bløt slik at begge deler får trekke godt inn i treverket. Kilene av bøk er bare farget med noe vannbasert trefarge jeg hadde stående. Surringene er gjort med lintråd og skaftene har senere fått to strøk med  klarlakk (silkematt). Kanskje veier jeg dem senere for å se hvordan vekten på pilene endte opp i forhold til hverandre.

Pilene har fått prøvd seg tre serier i minusgrader på 18 meter og det gikk ganske bra. Det var riktignok ikke mot en hard matte i halm men mot en av disse moderne mattene av ethafoam.

Votter..nesten…til jul (i år også)

Det blir et innlegg om trefingervanter i år også på denne datoen. I år som i fjor er det bare plussgrader, regn og slettes ikke vottevær.

I høst var vi innom julemessen på Austevoll. Jeg kjøpte 3 hesper med garn av spelsau fra en av deltagerne. Ullen skulle være egenprodusert mens garnet var spunnet på Hillesvåg ullvarefabrikk i Norhordland.

Garn av spelsau

Garn av spelsau

De trefingervantene jeg så langt har bundet har endt opp hos andre. Tanken var derfor å binde et par til meg selv av garnet. Så var det dette med tid da. Rett før julaften fikk jeg imidlertid startet på et par vanter som jeg fullførte nå i romjulen.

Har ikke bundet med dette garnet før og visste ikke hvor mye det ville tove. Garnet er i tillegg tynnere enn garn jeg har bundet slike vanter med tidligere. Jeg økte derfor antall sting ganske mye og var veldig heldig med resultatet (passformen altså). Brukte litt under en hespe på et par vanter.

Hvis jeg skulle bundet et par til så ville jeg vurdert å økt bredden litt på runden før og etter tommelen. Åpningen til tommelen kunne i så fall også tilført fått et sting eller to. Det er mulig jeg også ville droppet en runde i håndflaten.

Denne vanten er bundet med 70 sting rundt hånden ved fingrene. Det gir 35 sting åpning for hver av de to fremre fingrene. Tommelåpningen er 33 sting (16 over og 17 under). Den kan nok økes til 34 sting (16 over og 18 under). Hånden min er ca. str. 9 – 9,5.

I et tidligere innlegg har jeg bundet et par slike vanter med tykkere garn. Der er det brukt 50 sting rundt hånden (25 sting for hver fremre finger) og 21 sting til tommel (10 over og 11 under).

Slike vanter binder jeg speilvendt. Det er sikkert mulig å binde to identiske og så vrenge den ene.
Jeg foretrekker å begynne ved de fremre fingrene og åpningene der. I dette tilfellet legger jeg opp 35 sting, hekter så fast i første sting før jeg fortsetter med 35 løse sting igjen. Deretter binder jeg fast i det første stinget igjen og fortsetter i spiral nedover håndflaten mot tommelen.
Noen ganger binder jeg forbi tommelåpningen og gjør ferdig hoveddelen av vanten før jeg binder inn fingre, andre ganger binder jeg inn fingre underveis. Når du binder inn fingre så kan det imidlertid være lurt å starte arbeidet på et punkt som er mindre synlig og hvor slitasjen er mindre.
Løse ender av garn der hvor du har startet eller stoppet arbeid kan du sy inn arbeidet med en liten nål slik at det er med å forsterke en skjøt eller kant.

Hvordan lage garnnisser

Det er som regel flere veier som leder frem til et mål. Trenger du for eksempel en hel garnison med relativt uniforme garnnisser kan malen fra forrige innlegg være en vei å gå. Skal under vise hvordan bruke den.

En avtegning av selve malen finner du her: mal_garnnisser.

Et nyere innlegg her viser hvordan lage en nisse med hode av tre.

Garnnisser til jul

For noen år siden sa jeg ja til å hjelpe til med å lage garnnisser på Hordamuseet (en del av Bymuseet) i forbindelse med førjulsdagen der. Det pleier å være et kjempefint arrangement hvor barn (og foreldre) kan besøke de forskjellige museumsbygningene og delta i forskjellige aktiviteter som blant annet inkluderer et garnnisseverksted.

Pimg31_1

I en liten stue var vi to som skulle hjelpe til med å lage garnnissene. Vi fikk utdelt en stor kartong med rødt og hvitt garn, et par barnesakser og noen pappstykker. Sistnevnte skulle garnet vikles rundt for å lage de forskjellige delene til garnnissen. Det var ett pappstykke for armer og ett for resten av kroppen.

Med mange barn (og voksne) rundt bordet ble det fort en del pappstykker å koordinere.  I dagens samfunn er det gjerne en forventning om at slikt skal skje med en viss grad av effektivitet.  Deretter kom monteringen av nissene.
Be et barn vikle garn en 20 ganger rundt et stykke papp så skal du se de legger all sin energi i jobben. For hver runde blir pappstykket mindre og mindre etterhvert som garnet strammes til. Nissene den dagen ble om ikke annet veldig personlige.

For å prøve å spare litt tid og sikre et greit resultat hver gang lagde jeg en mal. Den skulle bestå av kun ett stykke som skulle benyttes til alle delene og sikre at resultatet ble best mulig. Det er jo mye kjekkere å gå hjem med en fin garnnisse enn noe som minner om en gordisk knute.

Malen har siden fungert fint hver førjulsdag på museet. Ikke alle barn vil ha garnnisse så heldigvis kan malen også brukes til å lage røde og hvite fotballsupportere med.

Jeg skal legge ut en avtegning av malen og en billedbeskrivelse av hvordan den fungerer i fall den kan brukes til å glede noen.

Det blir neppe i dag for nå vil jeg heller gjøre noe annet.

Rød og grønn hue med ribber

I dag kan jeg også si at en hue ble ferdig i forgårs. Denne gangen en rød og grønn som ble startet i en tidligere post. De røde ribbene er bundet slik at de ikke synes på innsiden.


Garnet er Drops Lima (65% ull, 35% alpakka). Det røde har fargekode 3609 og det grønne har fargekode 7810. Garnet var veldig greit å binde med og huen ble myk.

Blå hue uten spennende tittel

Ble i forgårs ferdig med en enkel blå hue med hvit og grønn kant.

Huen er gjort litt videre i toppen. Garnet er av merket Mor Aase. Tror ikke det er så mye mer spennende å skrive om den.

Men kan de brukes til noe?

Et aber med nålebinding er at det bare går an å binde med en gitt lengde om gangen før du må forlenge tråden ved å tove på mer. Hvis du ikke ønsker å stadig skjøte blir en laaaang tråd den eneste løsningen. Det blir fort mange armbevegelser og mulige floker når store lengder skal dras gjennom stingene.

En praktisk løsning blir derfor å legge tråden frem og tilbake en del ganger før den tres i nålen. På den måten kan du dra ut mer tråd etterhvert som du trenger det og binde mye lenger før tråden må forlenges.
Pimg28_1

Ikke alle typer garn og tykkelse er like egnet til dette. Binder du veldig stramt vil det også kunne gjøre det vanskeligere. Du kan imidlertid fint binde tett uten at det er stramt. Hvor stor kveil du kan ha på nålen om gangen avhenger blant annet av garn, sting og hvor stramt du binder. Her må du prøve deg frem hvis du ikke alt har gjort det for lengst.

For noen år tilbake fikk jeg det for meg at det var plundrete å dytte alt garnet gjennom nålens øye. Det resulterte i at jeg lagde noen nåler man slipper å tre. Vi hadde fra før noen synåler med en splitt i enden og tenkte at en lignende løsning kanskje kunne brukes til nålebinding. Resultatet ble slik.


Mye tråd kunne nå ganske raskt hektes rett inn på nålen.

Når det kom til stykket så ble de ikke mye brukt fordi jeg ikke sparte nok tid i forhold til det lille ekstra plunderet som følger med så binde med dem. Det er viktig at nålen og hakket er konstruert slik at det ikke hekter seg fast når du beveger nålen fremover. Den øverste delen av hakket hvor spissen peker bakover må være tykkere enn den underste hvor spissen peker fremover. Tråden blir presset bakover i nålen når den passerer gjennom et sting så det er også viktig at hakket plasseres fremme i et avlangt nåleøye.

Når du binder med en slik må nålen og mengden tråd kunne passere stinget uten at det stopper opp og henger seg fast. Det kan nemlig bli litt plundret å løse opp hvis nålen glir bakover så mye at deler av et sting hekter seg inn i hakket.

Om de ikke akkurat var supereffektive å binde med så har jeg lurt på om de kunne brukes til noe annet i nålebinding. Mulig de kan brukes til å lage mønster og variasjoner med annen tråd. Kanskje noen andre ser et bruksområde her.