Orden i ølflaskene

Noen fridager til overs forleden gjorde det mulig å begynne på et gammelt prosjekt. Egentlig et prosjekt jeg hadde en plan om å gjøre for flere år siden men som tydeligvis har trengt litt tid på å modnes i bunken over ting jeg har lyst til å gjøre. Trekasser tilpasset flaskene jeg bruker tar mindre plass enn de plastkassene det var så enkelt å hente i butikken i sin tid. Dessuten synes jeg trekasser passer bedre til håndlaget drikke.

Det er så mange andre som lager slik drikke for tiden at dette kanskje kan ha interesse for flere.

Utgangspunktet var en byggebeskrivelse jeg fant på et tysk nettsted og tok en utskrift av tilbake i 2007 eller 2008. Nettstedet finnes fortsatt på adressen www.bierbrauerei.net. Byggebeskrivelsen finnes i dag under temaet «Technikum».

Jeg ville lage kassene raskt de dagene jeg hadde fri uten å bruke verksted til ev. kløvsaging og høvling. Kappsage, bore, skru og lime klarer man stort sett å få til selv under enkle forhold. Dimensjonene jeg skulle bruke måtte derfor være tilgjengelig fra nærmeste trelasthandel. De hadde ikke samme dimensjon så jeg valgte det nærmeste de hadde.

Kassene jeg har laget er derfor litt spinklere konstruert. Alle sammenføyninger er imidlertid forsterket med trelim. Til mitt bruk burde det gå bra. Jeg har brukt 11 X 36 mm lekte der originalen benytter 17 X 35 mm og 22 X 148 der originalen benytter 18 X 140 mm.

I den tyske beskrivelsen er inndelingen av flaskene gjort med 10 X 10 mm trelister. Det hadde jeg ikke for hånd og ikke fant jeg noen hobbybutikk eller trelasthandel i nærheten som solgte slikt.  Det lå an til at jeg likevel måtte kløvsage. Hmmm….. 10 mm rundstokk av bøk er derimot noe hobbybutikker selger.

Jeg har derfor boret runde hull i kassens sider og laget inndelingen med rundstokk i stedet. Dermed slapp jeg også å stifte/lime dem fast. Borer du for hånd blir det sikkert bittelitt skjevt og stokkene vil stå akkurat nok i spenn til at de holdes på plass selv.

I den originale beskrivelsen har langsgående og tverrgånde inndeling forskjellig høyde slik at de kan passere over/under hverandre. Husk derfor at hull til langsgående stokker må ha forskjellig høyde fra de tverrgående slik at den ene retningen kan passere over eller under den andre. Med 10 mm rundstokk har jeg plassert senter av tverrgående hull 10 mm lavere enn senter av langsgående hull. På den måten berører de to retningene hverandre der hvor de krysses.

 

Oppbevaring av piler

Med 100 piler til Bergenhusdagene og kanskje forskjellige personer involvert i transport og lagring så trengte vi noe å ha de i.

Jeg hadde tidligere laget et pilstativ som det var meningen man skulle kunne plukke fra hverandre og sette opp igjen der det var behov. Det var også meningen at det kunne settes sammen på forskjellig vis. Til det stativet hadde jeg laget noen kvadratiske brett, hver med 25 hull i.

Brettene som måler 14,5 X 14,5 cm og har 12 mm hull stammer fra et tidligere prosjekt.

Brettene som måler 14,5 X 14,5 cm og har 12 mm hull stammer fra et tidligere prosjekt.

Tenkte jeg kunne bruke de brettene på en litt annen måte og lage noen mer solide stativ som ville være lettere å flytte eller bære med seg når pilene skulle transporteres eller hentes inn igjen etter skyting. Tanken var at det ble lettere å telle 4 enheter med 25 piler i hver enn å holde rede på 100 løse piler.

Laget to prototyper som så ut til å fungere. Tingenes iboende djevelskap gjorde imidlertid at  vi ikke ble ferdig med fire stativer til Bergenhusdagene og endte derfor opp med å transportere  pilene i kurver. Vel, stativene er ferdig nå og pilene står trygt lagret til neste gang de skal brukes.


Måten stativene er konstruert på gjør at de også kan stables i høyden hvis du har vært litt nøyaktig. I tillegg kan de settes eller bæres ved siden av hverandre. Hvor høyt du lager et stativ avhenger av hvor lange piler du skal ha i det. To stativ skal fortsatt kunne stables i høyden selv om de har ulik lengde.


Stativet er laget av enkel og billig lekte (som vanligvis koster noen få kroner meteren i en bygglasthandel) og litt finer fra noe kapp som var til overs. Dimensjonen på lekten som er brukt er 11 X 36. Til ett stativ i den størrelsen du ser avbildet her går det med omtrent 493 cm med slik lekte. Ellers trenger du tre plater av eksempelvis finer. De behøver ikke være særlig tykke, bruk det du har tilgjengelig. Platene her er omtrent 14,5 cm X 14,5 cm. De var gjenbruk fra et tidligere prosjekt og 14,5 cm var tilfeldigvis det målet jeg valgte den gang. I to av platene er det boret 25 hull, hver med en diameter på 12 mm. Du må gjerne bruke mindre diameter men blir de for trang så tar det lengre tid å ta piler ut og inn av stativet. Skal du laget flere stativ kan det være lurt å legge platene som skal ha hull i en bunke, tegne opp hull på den øverste og bore gjennom alle platene samtidig. Legg en trekloss eller plankebit under så du ikke borer i underlaget. Hold platene fast med en tvinge og bor ut så mange hull du kan, fest en ny tvinge der hvor du nettopp har boret og fjern så den første tvingen slik at du får boret resten av hullene.
Sett en blyanstrek ned langs en kant på stabelen slik at du vet hvilken side som passer sammen i tilfellet de 25 hullene ikke er så pinlig nøyaktig plassert at det ikke betyr noe om du snur og vender på platene etterpå før du skal montere dem. Det skal være en plate uten hull i bunn av hvert stativ. Stativet på bildet har undersiden av bunnplaten montert 3 cm opp fra gulvet. Det er gjort slik å kunne stables på et annet stativ. Oppsiden på det øverste av de to brettene med hull er montert 50 cm opp fra gulvet. Akkurat det velger du selv avhengig av hvor lange piler du skal ha i stativet. Målet brukt i dette stativet er valgt for å både kunne ha voksne og barnepiler i samme stativ. Øverst på stativet er de horisontale «håndtakene» forskjøvet ca. 1,5 cm opp over enden på stativet. Det er gjort for å kunne stable et stativ på et annet.