Hue med litt plundrete avslutning.

Det ble litt mer omstendelig enn vanlig å få avsluttet huen på denne måten. «Ribbene» gjorde at det ble litt mye garn på de feile stedene etter hvert som jeg nærmet meg slutten, i hvertfall føltes det slik.

Et par runder før jeg startet å felle av økte jeg antallet sting en god del slik at huen ikke legger seg så tett på hodet i det den går innover. Huen er bundet i fire tråder, to rød, en brun og en sennepsgul av merket Wool fra Stoff&Stil.

Ny hue med «ribber»

Den startet ved at jeg ville kombinere tre farger jeg så en gang vi var innom Stoff&Stil. Fargene går godt sammen men nå har jeg litt lyst til å bli ferdig med den. Vanligvis avslutter jeg slike huer med helt flat topp men denne gangen tenkte jeg å bare felle den veldig fort inn. I fantasien var det ren plankekjøring men nå er jeg ikke helt sikker på hvordan  resultatet vil bli. På bildene har jeg ikke startet å felle av.


Underveis har jeg kommet på en litt annen måte å gjøre dette på. Så nå blir det vel til at jeg begynner på en ny hue rett etterpå og det var slett ikke meningen

Trefingervotter

Paret med trefingervotter jeg lagde ved årskiftet ble mye bedre etter toving. Etterpå fulgte flere og noen har sågar fått ny eier.  Skal se om jeg får tid til å lage noen flere selv om det er kjedelig å lage mange like. Hvis du ikke alt har laget slike votter er det bare å sette i gang.


Ikke bare er det litt uvant å bruke trefingervotter det ser unektelig litt spesielt ut, litt som tegneseriehender. Når kulden først setter inn er de hendig både for å traktere blankvåpen og redskaper i middelalderen og visstnok supre til giring på moderne sykler.

Dobbeltbundet hue – ullhjelm

Tidligere bandt jeg en hue i to lag hvor det andre laget ble fortløpende bundet fast i det første. Jeg lagde den stor med tanke på å tove den, men når jeg endelig var ferdig så syntes jeg det var litt synd å ‘mose’ alle de stingene sammen til en masse. Det gikk nemlig med en del sting og derfor har den fått lov å vente litt. Forleden ble fristelsen til å tove huen for stor.

Vel var den kompakt før toving men nå er den mer for en ullhjelm å regne.

Regner med jeg skal forsøke dette igjen. Med litt andre former og kanskje tynnere garn kan det kanskje bli en litt tungvint måte å lage hatter på.

Nåler

Det dukker alltid opp noen som mener du må ha nåler av bein, horn eller noe annet du ikke har for hånden. Nålebinde kan du fint gjøre med nåler av tre. Hvilket treslag du benytter er heller ikke så veldig viktig.
En sløydkniv, litt sandpapir og noe å lage hull med så har du nok verktøy til å gå i gang. Du kan gjerne smi nålen nesten ferdig i fersk ved, deretter la den tørke for så å lage hullet. Bruk veldig fint sandpapir eller stålull helt til slutt slik at nålen blir glatt og fin.

Her er noen nåler jeg laget i forkant av Bjørgvin marknad i år. Disse er forøvrig laget av bøk, eik og selje.


Synes du trefargen blir litt kjedelig kan du farge nålen. Hvis du er redd fargen skal smitte av kan du legge på et lag lakk slik nålene over av selje har fått. De ble først farget med narvsverte. Ønsker du helt svarte nåler som ikke farger av kan du farge dem på ‘middelaldervis’ med rust og garvesyre.
Treslag som eik har fra naturens side en del garvesyre i seg. Legger du eikenålene i litt rustvann vil treet skifte farge. Hvor svart de blir avhenger av hvor mye garvesyre det er i treet og hvor sterkt rustvann du benytter. Farging med rust og garvesyre er også tidligere beskrevet hos «Fortidsfamilien».

Kort fortalt kan du lage rustvann ved å legge stålull i et tomt syltetøyglass og helle på husholdningseddik og litt vann. La det stå noen dager. Fyller du glasset helt opp så kan det underveis i prosessen boble litt over. Plasser derfor glasset et sted som tåler søl eller i en større beholder.

Du behøver imidlertid ikke eik for å farge treet svart, det må være lov å jukse litt. Lag en litt sterk blanding te i et tomt syltetøyglass el.l. La trenålene ligge i tevannet natten over, gjerne litt lenger. Garvesyren i teen burde trekke inn i treverket og gjøre susen. Legg nålene i rustvann og de bør skifte farge etter kort tid.

Dobbeltbundet hue

I forfjor bandt jeg et par huer av lysebrunt garn for å tove til hatter. Det gikk forøvrig ikke helt som jeg hadde tenkt så jeg stoppet på to stykk. Et par nøster av garnet var til overs og i fjor fikk jeg det for meg å prøve igjen, men da med en litt større hue. Burde sikkert tenkt litt nøyere gjennom hvor mye garn jeg hadde til overs før jeg satte i gang for nok hadde jeg ikke. Ett eller annet sted underveis hadde noen sluttet å selge dette garnet/fargen så da var det bare å legge vekk en diger halvgjort hue med et stort hull i toppen. Jeg hadde fortsatt litt blått garn av samme kvalitet liggende men hadde fortsatt håp om å finne mer lysebrunt.

Huen ble funnet frem igjen for å teste hvordan det ville gå å hvis jeg foret en hue ved å binde et ekstra lag i den. Fordi jeg ventet til siste slutt med å lukke toppen av huen med det blå garnet så begynte jeg å binde lag nummer 2 nedenfra. Når jeg binder det nye laget fast i det foregående arbeidet så binder jeg strengt tatt fast i rekken over den jeg jobber med.
Så lenge rekken over har like mange masker som den du binder så er det bare rett frem. Når rekken over etterhvert får færre ting så må du i tillegg felle av. Det vil sikkert være mye enklere å starte i toppen med et slikt ekstra lag siden du da kan følge stingene etterhvert som de øker nedover. Blir det en neste gang så starter jeg i toppen med lag nummer to. De to lagene er bundet fast i hverandre slik at bare en farge synes fra hver side. Huens nedre kant er doblet slik at punktet hvor arbeidet begynner/slutter ikke er så synlig.


Den er nå ferdig, men kjempediger. Ligner mer på en rar ting fra en interiørbutikk. Planen var jo nå å tove den for å se hva som skjer men så er det jo det med at det tok langt tid å binde dette sammen.
Tror jeg venter litt med tovingen for å se om noen kan bruke den til noe slik den er nå.

Skjerfet ble imidlertid ferdig forleden

Det er som sagt lettere å ty til nålebidning enn metallarbeid i stuen så da er det kanskje ikke så rart at skjerfet ble ferdig for en tid tilbake.

Skjerfet er 188 cm. langt og jeg stoppet på 11 cm. bredde. Det er bare rette strekk med sting og fargene er startet vekselvis fra hver ende. Lange arbeider med nålebundne sting har en tendens til å vri seg avhengig av hvordan du strammer stingene. Tanken var at litt «frem og tilbake» ville motvirke denne vridningen. I hver ende er endetrådene knytt parvis i hverandre og to rekker sting er bundet på tvers slik at de skjuler knutene.
Hvis du er veldig, veldig, veldig glad i noen kan du binde et ullpledd til dem på denne måten.

I år skal jeg ikke fryse

Hadde egentlig tenkt å fortsette forsøket fra forrige post med å lage mønstre med sting men så åpnet det seg en mulighet for bedre gulvplass. Jeg hadde et stort stykke grå vadmel liggende fra Bergenhusdagene i fjor høst. Det var kjøpt inn til en halvsirkelformet kappe lik Bockstenmannens.

Det var litt vått og grått på deler av Bergenhusdagene i fjor og når du skal være ute store deler av dagen så er det jo greit å holde regn og vind unna så lenge som mulig. Det var derfor ikke helt uten misunnelse jeg så Espen fra Fortidsfamilien ta på sin nye kappe.

Stoff ble straks kjøpt inn men mangel på gulvplass gjorde at stoffet ble liggende sammenbrettet. Forleden dukket det imidlertid opp en glimrende anledning til å få lagt ut stoffet, kritte opp kappen og klippe den ut. Siden har ledige stunder stort sett gått med til kantsøm, nesten 8,5 meter alt i alt. Puh!

Pimg6_1

Jeg skal ikke underslå at det har vært en noe ensformig øvelse, men nå er det heldigvis bare litt over halvmeteren igjen. Deretter må jeg bestemme meg for hvordan feste den over skulderen. Regner med det blir knapper av enten stoff, tinn eller messing. Siden jeg er venstrehendt vil kappen festes over venstre skulder slik at jeg får riktig hånd fri.

Ikke alle ledige stunder (eller steder) egner seg til å sy kapper så jeg har supplert med noe enkel nålebinding uten behov for å telle/felle/øke sting. Tanken er å ende opp med et stripete skjerf på litt over 2 meter.

Pimg6_2
Vinkorkene jeg benytter som «reservetommel» mellom arbeidsøktene er en mindre størrelse enn de som brukes til vinflasker.

Ikke akkurat mariusgenser

I går kveld slo det meg at jeg ikke hadde prøvd å binde med to farger (tråder) hver for seg der hvor jeg i dag binder med en tråd.

Jeg binder vanligvis med to løkker på tommelen. Tanken var derfor å bruke to farger til å lage variasjon, eller kanskje mønster, ned på maskenivå. Det var litt krøllete å starte arbeidet og raskt fremover går det absolutt ikke. Dette er mye mer kronglete enn når jeg ellers binder med flere farger i samme arbeidet.
Prøvelappen ser foreløpig mest kaotisk ut men jeg synes å ane et potensiale til noe i alt rotet.

Pimg5_1

Det er uvant å binde med en farge i nålen mot annen farge i løkken og dermed ende opp med motsatt farge man skal stramme inn/rydde for hvert sting. Dessuten veksler det mellom at man må stramme inn en tråd direkte og at man må stramme inn løkke først. Arbeidet har derfor blitt mer stramt og ujevnt enn vanlig. I tillegg så er det nok greit med en plan for hvilke tråder som skal over/under hvilke underveis.
Jeg tror jeg først skal forsøke å holde meg til å få fargene til å opptre i parvise løkker annenhver gang. Klarer jeg det over tre til fire rekker så blir det lettere å se etter orden i kaoset.

Pimg5_2

Om jeg noensinne kommer til å binde en hel hue på denne måten vil tiden vise. Regner det som mer sannsynlig at jeg kommer til å bruke et langt slikt bånd som innslag i en ellers ensfarget hue.