I løpet av våren ble det også litt tid til å gjøre ferdig huen jeg påbegynte i fjor.
Den har tatt veldig lang tid å ferdigstille og består av fryktelig mange sting. De gule og røde stingene er ikke synlig på innsiden av huen så der er den ensfarget.
Laget også en del nåler av eik tidligere i år men de forsvant raskt så jeg måtte lage noen til før BM. De siste i bøk.
Det blir et innlegg om trefingervanter i år også på denne datoen. I år som i fjor er det bare plussgrader, regn og slettes ikke vottevær.
I høst var vi innom julemessen på Austevoll. Jeg kjøpte 3 hesper med garn av spelsau fra en av deltagerne. Ullen skulle være egenprodusert mens garnet var spunnet på Hillesvåg ullvarefabrikk i Norhordland.
Garn av spelsau
De trefingervantene jeg så langt har bundet har endt opp hos andre. Tanken var derfor å binde et par til meg selv av garnet. Så var det dette med tid da. Rett før julaften fikk jeg imidlertid startet på et par vanter som jeg fullførte nå i romjulen.
Har ikke bundet med dette garnet før og visste ikke hvor mye det ville tove. Garnet er i tillegg tynnere enn garn jeg har bundet slike vanter med tidligere. Jeg økte derfor antall sting ganske mye og var veldig heldig med resultatet (passformen altså). Brukte litt under en hespe på et par vanter.
Hvis jeg skulle bundet et par til så ville jeg vurdert å økt bredden litt på runden før og etter tommelen. Åpningen til tommelen kunne i så fall også tilført fått et sting eller to. Det er mulig jeg også ville droppet en runde i håndflaten.
Denne vanten er bundet med 70 sting rundt hånden ved fingrene. Det gir 35 sting åpning for hver av de to fremre fingrene. Tommelåpningen er 33 sting (16 over og 17 under). Den kan nok økes til 34 sting (16 over og 18 under). Hånden min er ca. str. 9 – 9,5.
I et tidligere innlegg har jeg bundet et par slike vanter med tykkere garn. Der er det brukt 50 sting rundt hånden (25 sting for hver fremre finger) og 21 sting til tommel (10 over og 11 under).
Slike vanter binder jeg speilvendt. Det er sikkert mulig å binde to identiske og så vrenge den ene.
Jeg foretrekker å begynne ved de fremre fingrene og åpningene der. I dette tilfellet legger jeg opp 35 sting, hekter så fast i første sting før jeg fortsetter med 35 løse sting igjen. Deretter binder jeg fast i det første stinget igjen og fortsetter i spiral nedover håndflaten mot tommelen.
Noen ganger binder jeg forbi tommelåpningen og gjør ferdig hoveddelen av vanten før jeg binder inn fingre, andre ganger binder jeg inn fingre underveis. Når du binder inn fingre så kan det imidlertid være lurt å starte arbeidet på et punkt som er mindre synlig og hvor slitasjen er mindre.
Løse ender av garn der hvor du har startet eller stoppet arbeid kan du sy inn arbeidet med en liten nål slik at det er med å forsterke en skjøt eller kant.
I dag kan jeg også si at en hue ble ferdig i forgårs. Denne gangen en rød og grønn som ble startet i en tidligere post. De røde ribbene er bundet slik at de ikke synes på innsiden.
Ble i forgårs ferdig med en enkel blå hue med hvit og grønn kant.
Huen er gjort litt videre i toppen. Garnet er av merket Mor Aase. Tror ikke det er så mye mer spennende å skrive om den.
Begynn først å legge opp sting slik at du får en lang remse som rekker rundt hodet. Ikke dra i arbeidet når du måler rundt hodet. Det oppleves alltid mer elastisk før du begynner å binde deg fast i enden igjen. Hold det derfor litt løst rundt hodet når du tester om det er langt nok.
Deretter binder du deg fast i enden som vanlig når du binder i spiral. For å lage selve kanten skal du nå binde noen runder, hvor mange avhenger blant annet av hvor tykt garn du bruker, hvordan du vil ha kanten og hvordan stingene dine er. På bildene her binder jeg med vanlig tynt strikkegarn (siden noen strikkeentusiaster sikkert føler for å korrigere meg så legger jeg til at garnet på bildene er «Drops Lima» i tykkelsesgruppe B). Med et slikt garn kan tre til fire runder være passelig som kant mens tykkere garn nok bør få en runde eller to til.
Etter 3-4 runder så stopper jeg rett overfor der hvor arbeidet startet. Lukk arbeidet men ta nå ikke spenntak og forsøk å stramme det/de siste stingene til det ugjenkjennelige. Du skal binde i dem litt senere.
Det følgende kan du oppleve som litt kronglete så vær tålmodig for det vil bli bedre etter hvert. Du skal nå begynne med den grønne tråden. Det blir finere hvis du binder den grønne tråden fast i det rød arbeidet samtidig som du legger opp nye sting på tommelen. Akkurat dette er det som kan oppleves som litt plundrete å få til. På bildene legger jeg opp to sting på tommelen som begge er bundet i det rød arbeidet. Når det er gjort så er det bare å binde videre på vanlig måte men husk å føre nålen gjennom motstående sting i det rød arbeidet slik at kanten brettes og lukkes i toppen.
Når du passerer halveis så kan du tenke på å skjule enden av trådene inne i selve kanten. På bildet tar jeg en nål og syr den grønne enden gjennom et rødt sting slik at den lettere kan skjules i kanten. For at trådene letter skal holde seg på plass mens du lukker dem inne kan du sy endene ut litt lenger borte. Fortsett å lukke kanten hele veien rundt. Klipp av trådendene som stikker ut og trekk litt i arbeidet slik at resten forsvinner inn i kanten igjen.
Når du er kommet rundt er det bare å fortsette oppover som vanlig men nå med en finere kant på huen.
Normalt vil du nålebinde en hue som en spiral og ofte ende med en markert begynnelse eller slutt. Kanten på huen vil dessuten bli like tynn som resten av arbeidet. Binder du kanten for seg så kan du skjule begynnelsen på arbeidet, endre farge på kanten og gjøre den litt tykkere en resten av huen.
Jeg begynner alltid å binde en hue nederst ved kanten fordi jeg synes det gjør det enklere å bestemme størrelse og form. Videre binder jeg med to løkker rundt tommelen og jeg binder tett men ikke stramt. Det kan være du gjør det litt anerledes og må gjøre noen tilpasninger underveis.
Har du 1-3 maskeholdere for strikking på lur så kan det være til hjelp underveis. Til nålebinding bruker jeg slike som regel for å slippe å telle masker eller komme ut av telling. Jeg plasserer dem der hvor jeg skal øke eller felle masker så kommer jeg ikke ut av telling. Når jeg lager kant til huer så hjelper de med å brette kanten og binde sammen motstående masker.
På bildet over så er kanten først bundet med rød farge og huen deretter startet med grønn. I del to skal jeg prøve å vise hvordan.
Har i ferien startet på en ny hue. Da jeg bandt forrige hue kom jeg på en litt annen måte jeg kunne gjøre det på. Den gir en annen effekt men tar dessverre litt lenger tid å binde. Det siste later til å være et tilbakevendende problem.
Ribbene ender nå opp med å se tettere ut og innsiden av huen blir ensfarget. Resultatet tror jeg kan bli bra til slutt. Denne bindes med Safirgarn farge 427 (koks), Rauma finull-garn farge 417 (oker) og Hifa2 Ask farge 6513 (melert bonderød). Det ligger ikke noe mer vitenskapelig bak det valget enn at de to siste har fantastisk fin farge.
Det ble litt mer omstendelig enn vanlig å få avsluttet huen på denne måten. «Ribbene» gjorde at det ble litt mye garn på de feile stedene etter hvert som jeg nærmet meg slutten, i hvertfall føltes det slik.
Et par runder før jeg startet å felle av økte jeg antallet sting en god del slik at huen ikke legger seg så tett på hodet i det den går innover. Huen er bundet i fire tråder, to rød, en brun og en sennepsgul av merket Wool fra Stoff&Stil.
Paret med trefingervotter jeg lagde ved årskiftet ble mye bedre etter toving. Etterpå fulgte flere og noen har sågar fått ny eier. Skal se om jeg får tid til å lage noen flere selv om det er kjedelig å lage mange like. Hvis du ikke alt har laget slike votter er det bare å sette i gang.
I forfjor bandt jeg et par huer av lysebrunt garn for å tove til hatter. Det gikk forøvrig ikke helt som jeg hadde tenkt så jeg stoppet på to stykk. Et par nøster av garnet var til overs og i fjor fikk jeg det for meg å prøve igjen, men da med en litt større hue. Burde sikkert tenkt litt nøyere gjennom hvor mye garn jeg hadde til overs før jeg satte i gang for nok hadde jeg ikke. Ett eller annet sted underveis hadde noen sluttet å selge dette garnet/fargen så da var det bare å legge vekk en diger halvgjort hue med et stort hull i toppen. Jeg hadde fortsatt litt blått garn av samme kvalitet liggende men hadde fortsatt håp om å finne mer lysebrunt.
Huen ble funnet frem igjen for å teste hvordan det ville gå å hvis jeg foret en hue ved å binde et ekstra lag i den. Fordi jeg ventet til siste slutt med å lukke toppen av huen med det blå garnet så begynte jeg å binde lag nummer 2 nedenfra. Når jeg binder det nye laget fast i det foregående arbeidet så binder jeg strengt tatt fast i rekken over den jeg jobber med.
Så lenge rekken over har like mange masker som den du binder så er det bare rett frem. Når rekken over etterhvert får færre ting så må du i tillegg felle av. Det vil sikkert være mye enklere å starte i toppen med et slikt ekstra lag siden du da kan følge stingene etterhvert som de øker nedover. Blir det en neste gang så starter jeg i toppen med lag nummer to. De to lagene er bundet fast i hverandre slik at bare en farge synes fra hver side. Huens nedre kant er doblet slik at punktet hvor arbeidet begynner/slutter ikke er så synlig.
nok en blogg 