Vattert 1300-talls jakke – 3

Med begge ermene så godt som ferdig er det klart for den siste innspurten. På bildet vil du se at den nedre delen av ermene kun er tråklet. Det er fordi jeg fikk en mistanke om at de ville bli for lange. Hvis jeg hadde quiltet ferdig med den tykke lintråden helt ned så ville det bli vanskelig å korte ned på ermet fordi jeg da vil kutte de langsgående sømmene.  Jeg har derfor bare quiltet ned så langt jeg er sikker på å beholde (resten er gjort med tråkletråd).  Skulle det være for kort så er jeg så nærme åpningen at jeg skal klare å sy ned det lille stykket som er igjen etterpå. Heldigvis hadde jeg beregnet riktig så jeg slapp å sy ned, jeg trengte bare å klippe av litt nedenfor der sømmene sluttet.

Montering av så vatterte ermer var litt plundrete. Det er mye stoff som ikke helt er villig til å føye seg slik du vil der og da. Ermet er større en åpningen i bolet så du må fordele det overskytende. Jeg valgt å først markere nedre og øvre festepunkt på ermet, deretter markerte jeg det et punkt midt mellom
disse både foran og bak slik at jeg hadde markert fire punkt omtrent like langt fra hverandre. Dette gjorde jeg både i ermets øvre kant og rundt åpningen for ermet i bolet. Et av punktene er oppe ved sømmen på skulderen og et ned ved armhulen hvor for- og bakstykket møtes. Deretter monterte jeg disse fire punktene midlertidig slik at jeg lettere kunne sy sammen og fordele stoff på bare 1/4-del om gangen, ermet rundt.
Jeg monterte ikke alle fire punktene samtidig. Vatteringen gjør at ermet er veldig stivt og dermed også plundrete å sy fast på en annen måte. Sy ermet først fast til forstykket før du begynner å feste til bakstykket. Ermet er montert ved at bolet er vrengt, ermet stukket inn på retten og deretter sydd. Jeg var en stund litt i tvil om jeg heller skulle montere ermene slik at jeg lukket sømmen rundt fra utsiden. Det ville i tillegg gitt en kant jeg lettere kunne festet et pyntebånd i. Nå ble det til at jeg lukket fra innsiden men har en følelse av at det er mindre plundrete å gjøre motsatt.

To ermer ferdig. Den nedre delen av ermene er bare tråklet.

Vatteringen gjør ermet stivt. Vurder å feste ermet først i forkant.

Å lukke søm på innsiden er litt plundrete.

Ser fram til å bli ferdig.

Ermet er klippet til rett lengde. Vatteringen trimmes deretter litt vekk og ermet avsluttes lik alle andre kanter.

Endelig er det på tide å gjøre noe annet enn å vattere og montere. Jakken må kunne lukkes. Det fine med 1300-tallet er at du kan velge å ha knapper på jakken, ikke bare remmer eller snorer. Jeg valgte å ha snøring siden jakken jeg tok utgangspunkt i hadde det. For å lage hull til snøring benyttes vanligvis en pren. Det hadde ikke jeg og i tillegg var det mye stoff å lager hull i.
Man tar det man har heter det jo så kjekt. Etter litt romstering i verktøykasser satte jeg i gang med en bokbindersyl fra Asia, en rundtang og en malerpensel som jeg spisset i en blyantspisser. Det hadde muligens vært greiere med en pren men det hadde jeg altså ikke. Hull ble laget og deretter sydd med kraftig lintråd. Vertikalt er det 3 cm. mellom senter av hvert hull.

Lager hull til snøring uten pren.

Senter av alle snørehull er på forhånd merket av.

Når jakken var ferdig slendret jeg tre bånd av farget lingarn som jeg festet til hals- og ermeåpningene. Snøringen ble gjort med 2 mm lærsnor.

Reklame

Dreiebenk til jernalderdagen

Noe av våren gikk også med til å lage en dreiebenk.
Det er strengt tatt ikke nødvendig med så solide materialer for å lage en
dreiebenk men handverkslaget har lagt seg på en «solid linje» her.

Bildene er fra det innledende arbeidet. Senere ble bilder lagt ut i Bymuseets billedstrøm.

Henrik i laget trengte bare noen enkle skisser for å gjøre unna metallarbeidet i smien. Det kom tilbake akkurat som det var tenkt.

Litt oppsamling

I løpet av våren ble det også litt tid til å gjøre ferdig huen jeg påbegynte i fjor.
Den har tatt veldig lang tid å ferdigstille og består av fryktelig mange sting. De gule og røde stingene er ikke synlig på innsiden av huen så der er den ensfarget.

Nålebundet hue med gule og røde ribber

Nålebindingsnåler av bøk

Laget også en del nåler av eik tidligere i år men de forsvant raskt så jeg måtte lage noen til før BM. De siste i bøk.

Votter..nesten…til jul (i år også)

Det blir et innlegg om trefingervanter i år også på denne datoen. I år som i fjor er det bare plussgrader, regn og slettes ikke vottevær.

I høst var vi innom julemessen på Austevoll. Jeg kjøpte 3 hesper med garn av spelsau fra en av deltagerne. Ullen skulle være egenprodusert mens garnet var spunnet på Hillesvåg ullvarefabrikk i Norhordland.

Garn av spelsau

De trefingervantene jeg så langt har bundet har endt opp hos andre. Tanken var derfor å binde et par til meg selv av garnet. Så var det dette med tid da. Rett før julaften fikk jeg imidlertid startet på et par vanter som jeg fullførte nå i romjulen.

Har ikke bundet med dette garnet før og visste ikke hvor mye det ville tove. Garnet er i tillegg tynnere enn garn jeg har bundet slike vanter med tidligere. Jeg økte derfor antall sting ganske mye og var veldig heldig med resultatet (passformen altså). Brukte litt under en hespe på et par vanter.

Forbruk: litt mindre enn en hespe

Vanter før toving

Vanter etter toving

Hvis jeg skulle bundet et par til så ville jeg vurdert å økt bredden litt på runden før og etter tommelen. Åpningen til tommelen kunne i så fall også tilført fått et sting eller to. Det er mulig jeg også ville droppet en runde i håndflaten.

Denne vanten er bundet med 70 sting rundt hånden ved fingrene. Det gir 35 sting åpning for hver av de to fremre fingrene. Tommelåpningen er 33 sting (16 over og 17 under). Den kan nok økes til 34 sting (16 over og 18 under). Hånden min er ca. str. 9 – 9,5.

I et tidligere innlegg har jeg bundet et par slike vanter med tykkere garn. Der er det brukt 50 sting rundt hånden (25 sting for hver fremre finger) og 21 sting til tommel (10 over og 11 under).

Slike vanter binder jeg speilvendt. Det er sikkert mulig å binde to identiske og så vrenge den ene.
Jeg foretrekker å begynne ved de fremre fingrene og åpningene der. I dette tilfellet legger jeg opp 35 sting, hekter så fast i første sting før jeg fortsetter med 35 løse sting igjen. Deretter binder jeg fast i det første stinget igjen og fortsetter i spiral nedover håndflaten mot tommelen.
Noen ganger binder jeg forbi tommelåpningen og gjør ferdig hoveddelen av vanten før jeg binder inn fingre, andre ganger binder jeg inn fingre underveis. Når du binder inn fingre så kan det imidlertid være lurt å starte arbeidet på et punkt som er mindre synlig og hvor slitasjen er mindre.
Løse ender av garn der hvor du har startet eller stoppet arbeid kan du sy inn arbeidet med en liten nål slik at det er med å forsterke en skjøt eller kant.

Rød og grønn hue med ribber

I dag kan jeg også si at en hue ble ferdig i forgårs. Denne gangen en rød og grønn som ble startet i en tidligere post. De røde ribbene er bundet slik at de ikke synes på innsiden.

Rettside ut.

Opp ned.

Innside ut.

Garnet er Drops Lima (65% ull, 35% alpakka). Det røde har fargekode 3609 og det grønne har fargekode 7810. Garnet var veldig greit å binde med og huen ble myk.

Blå hue uten spennende tittel

Ble i forgårs ferdig med en enkel blå hue med hvit og grønn kant.

Huen er gjort litt videre i toppen. Garnet er av merket Mor Aase. Tror ikke det er så mye mer spennende å skrive om den.

Men kan de brukes til noe?

Et aber med nålebinding er at det bare går an å binde med en gitt lengde om gangen før du må forlenge tråden ved å tove på mer. Hvis du ikke ønsker å stadig skjøte blir en laaaang tråd den eneste løsningen. Det blir fort mange armbevegelser og mulige floker når store lengder skal dras gjennom stingene.

En praktisk løsning blir derfor å legge tråden frem og tilbake en del ganger før den tres i nålen. På den måten kan du dra ut mer tråd etterhvert som du trenger det og binde mye lenger før tråden må forlenges.

Ikke alle typer garn og tykkelse er like egnet til dette. Binder du veldig stramt vil det også kunne gjøre det vanskeligere. Du kan imidlertid fint binde tett uten at det er stramt. Hvor stor kveil du kan ha på nålen om gangen avhenger blant annet av garn, sting og hvor stramt du binder. Her må du prøve deg frem hvis du ikke alt har gjort det for lengst.

For noen år tilbake fikk jeg det for meg at det var plundrete å dytte alt garnet gjennom nålens øye. Det resulterte i at jeg lagde noen nåler man slipper å tre. Vi hadde fra før noen synåler med en splitt i enden og tenkte at en lignende løsning kanskje kunne brukes til nålebinding. Resultatet ble slik.

Mye tråd kunne nå ganske raskt hektes rett inn på nålen.

Når det kom til stykket så ble de ikke mye brukt fordi jeg ikke sparte nok tid i forhold til det lille ekstra plunderet som følger med så binde med dem. Det er viktig at nålen og hakket er konstruert slik at det ikke hekter seg fast når du beveger nålen fremover. Den øverste delen av hakket hvor spissen peker bakover må være tykkere enn den underste hvor spissen peker fremover. Tråden blir presset bakover i nålen når den passerer gjennom et sting så det er også viktig at hakket plasseres fremme i et avlangt nåleøye.

Når du binder med en slik må nålen og mengden tråd kunne passere stinget uten at det stopper opp og henger seg fast. Det kan nemlig bli litt plundret å løse opp hvis nålen glir bakover så mye at deler av et sting hekter seg inn i hakket.

Om de ikke akkurat var supereffektive å binde med så har jeg lurt på om de kunne brukes til noe annet i nålebinding. Mulig de kan brukes til å lage mønster og variasjoner med annen tråd. Kanskje noen andre ser et bruksområde her.

Kant uten begynnelse eller slutt – del 2

Begynn først å legge opp sting slik at du får en lang remse som rekker rundt hodet. Ikke dra i arbeidet når du måler rundt hodet. Det oppleves alltid mer elastisk før du begynner å binde deg fast i enden igjen. Hold det derfor litt løst rundt hodet når du tester om det er langt nok.

Deretter binder du deg fast i enden som vanlig når du binder i spiral. For å lage selve kanten skal du nå binde noen runder, hvor mange avhenger blant annet av hvor tykt garn du bruker, hvordan du vil ha kanten og hvordan stingene dine er. På bildene her binder jeg med vanlig tynt strikkegarn (siden noen strikkeentusiaster sikkert føler for å korrigere meg så legger jeg til at garnet på bildene er «Drops Lima» i tykkelsesgruppe B). Med et slikt garn kan tre til fire runder være passelig som kant mens tykkere garn nok bør få en runde eller to til.

Etter 3-4 runder så stopper jeg rett overfor der hvor arbeidet startet. Lukk arbeidet men ta nå ikke spenntak og forsøk å stramme det/de siste stingene til det ugjenkjennelige. Du skal binde i dem litt senere.

Brett kanten på midten og pass på at begynnelse/slutt går butt i butt. Den høye masken i begynnelsen skal treffe den lave masken rett etter slutten, akkurat som den høye masken som er slutten skal treffe den lave masken rett før begynnelsen.  Nå har du nytte av en eller flere maskeholdere til å merke av motstående sting som hører sammen. Beregn at du skal begynne å binde inn den grønne tråden mellom 6 til 10 sting før stedet hvor begynnelse og slutt nå møtes.

Det følgende kan du oppleve som litt kronglete så vær tålmodig for det vil bli bedre etter hvert. Du skal nå begynne med den grønne tråden. Det blir finere hvis du binder den grønne tråden fast i det rød arbeidet samtidig som du legger opp nye sting på tommelen. Akkurat dette er det som kan oppleves som litt plundrete å få til. På bildene legger jeg opp to sting på tommelen som begge er bundet i det rød arbeidet. Når det er gjort så er det bare å binde videre på vanlig måte men husk å føre nålen gjennom motstående sting i det rød arbeidet slik at kanten brettes og lukkes i toppen.

Når du passerer halveis så kan du tenke på å skjule enden av trådene inne i selve kanten. På bildet tar jeg en nål og syr den grønne enden gjennom et rødt sting slik at den lettere kan skjules i kanten. For at trådene letter skal holde seg på plass mens du lukker dem inne kan du sy endene ut litt lenger borte. Fortsett å lukke kanten hele veien rundt. Klipp av trådendene som stikker ut og trekk litt i arbeidet slik at resten forsvinner inn i kanten igjen.

Når du er kommet rundt er det bare å fortsette oppover som vanlig men nå med en finere kant på huen.

Kant uten begynnelse eller slutt – del 1

Normalt vil du nålebinde en hue som en spiral og ofte ende med en markert begynnelse eller slutt. Kanten på huen vil dessuten bli like tynn som resten av arbeidet. Binder du kanten for seg så kan du skjule begynnelsen på arbeidet, endre farge på kanten og gjøre den litt tykkere en resten av huen.

Jeg begynner alltid å binde en hue nederst ved kanten fordi jeg synes det gjør det enklere å bestemme størrelse og form. Videre binder jeg med to løkker rundt tommelen og jeg binder tett men ikke stramt. Det kan være du gjør det litt anerledes og må gjøre noen tilpasninger underveis.

Har du 1-3 maskeholdere for strikking på lur så kan det være til hjelp underveis. Til nålebinding bruker jeg slike som regel for å slippe å telle masker eller komme ut av telling. Jeg plasserer dem der hvor jeg skal øke eller felle masker så kommer jeg ikke ut av telling. Når jeg lager kant til huer så hjelper de med å brette kanten og binde sammen motstående masker.

På bildet over så er kanten først bundet med rød farge og huen deretter startet med grønn. I del to skal jeg prøve å vise hvordan.

Nok en variant med «ribber»

Har i ferien startet på en ny hue. Da jeg bandt forrige hue kom jeg på en litt annen måte jeg kunne gjøre det på. Den gir en annen effekt men tar dessverre litt lenger tid å binde. Det siste later til å være et tilbakevendende problem.

Ribbene ender nå opp med å se tettere ut og innsiden av huen blir ensfarget. Resultatet tror jeg kan bli bra til slutt. Denne bindes med Safirgarn farge 427 (koks), Rauma finull-garn farge 417 (oker) og Hifa2 Ask farge 6513 (melert bonderød). Det ligger ikke noe mer vitenskapelig bak det valget enn at de to siste har fantastisk fin farge.