Vattert 1300-talls jakke – 2

Dette blir visst nok en innlegg som dukker opp lenge etter det har skjedd. Jakken ble jo ferdig og var i bruk under Bergenhusdagene.

Etterhvert som vatteringen skrider frem får du flere deler og kan begynne å montere. Det går litt opp og ned i løpet av et slikt jakke-prosjekt. Til tider lurer du på om du noensinne blir ferdig eller om passformen nå bærer helt galt av sted. Tenk da på alt du har sydd så langt og at det arbeidet blir bortkastet hvis du stopper. Når flere deler er ferdigmontert er det lettere å se en slutt på prosjektet.

Med bare håndsøm må du være litt tålmodig. Hvis du velger å ikke bruke så mye håndsøm men heller benytte maskin til vatteringen så vil nok arbeidet gå mye raskere. Benytt anledningen til å få gode råd fra en som kan sy hvis du kjenner noen. Jeg prøver jo bare å finne ut av dette på egenhånd så det finnes sikkert smartere måter å løse dette på.

Jeg valgte å la det være 2,5 cm mellom hver av sømmene i vatteringen. Etterpå virket det litt smalere så kanskje det ville vært best å kritte opp 3 cm mellom hver søm. Dessuten vil litt større avstand mellom sømmene kanskje spare deg for en søm eller to. På ermene valgte jeg å øke til 3 cm flere steder (begynte da å bli litt lei quilting). Skulle det bli en neste gang så ville jeg også vurdert å endre retning på noen av sømmene ved armhulene slik at de går rundt.
Noe annet jeg gjorde som jeg angrer litt på er at jeg gikk utover det opprinnelige mønsteret jeg hadde krittet opp. Det er synlig på noen av bildene hvor du ser en mørk tråkletrad vise det opprinnelige mønsteret. Jeg ble underveis redd vatteringen skulle ta så mye plass at jakken ville bli for trang. Derfor sydde jeg meg inn på et (heldigvis) generøst sømrom. Det gjorde at jakken ble litt større enn planlagt noe som er mest synlig i bredden siden det var mest på sidene jeg gjorde akkurat det. Når jeg kom til ermene så hadde jeg sett mer av det berømmelige lyset og funnet en bedre måte å gjøre det på.

Delene er montert ved at utsidene er sydd sammen mot hverandre. Sømrommet til disse to er så brettet og sydd slik at det ligger mellom delene. På motstående side er så sømrommet fra nederste del brettet og sydd fast i det første. Det siste sømrommet er så brettet over og sydd fast i det nedre. Forklaringen ble fryktelig dårlig men jeg tror ikke delene detter fra hverandre med det første. Igjen er det slik at når jeg kom til ermene så hadde jeg funnet mer egnede måter å lukke de siste sømrommene på slik at sømmen ble penere og mindre eksponert for slitasje (tror jeg).

Etter hvert får du flere deler

To deler montert. Opprinnelig mønster synlig med tråkletråd.

Opprinnelig mønster synlig med mørk tråkletråd.

Fjern overflødig vattering før du monterer to deler. Sy delene sammen. Sømrommet blir etterpå brettet og sydd en gang til.

Sømrom er brettet og sydd. Sømrom på motstående side sys fast i brettet sømrom.

Du ser lyset i enden av tunnelen. Ingen grunn til å stoppe nå.

Prøver å finne ut hvor jeg må ha mindre vattering for å kunne bøye armene. Endte til slutt med at jeg måtte øke området i nedkant med å legge til to «pølser». Det siste fant jeg ut etter å ha vattert ermet ferdig.

To ermer nesten ferdig. Mer lys synlig i enden av tunnelen.

Lukker sømrom på ermet. Innsiden er ut.

Reklame

Vattert 1300-talls jakke – 1

Startet på et litt ambisiøst prosjekt i vår. For et par år siden kjøpte jeg et mønster på en jakke, «The Black Prince’s Arming Coat. Som så mange andre ting ble det bare liggende i bunken med alt det andre «lure» man setter seg fore å gjøre her i livet.

Jeg bestemt meg i hvertfall for å prøve å lage jakken, vattert og med inn- og utside av enkel lin. I et anfall av gudene-må-vite-hva bestemte jeg meg for å ikke bruke symaskin, kun håndsøm. Sukk…

Bestemte meg for å bruke lin og noe enkelt bomullstoff jeg hadde liggende fra før. Tenkte at bomullsvatt måtte være en bra ting å vattere plagget med. Dro for å kjøpe 4 meter bommullsvatt og kom hjem med en stor bossekk full av vatt.

Tips. Hvis du synes tekstiler generelt støver og loer når du syr klær så vit at bomullsvatt er mye verre.

Her har jeg laget en prøvelapp og kommet til at ett lag med luftig vatt bare blir en tynn blings etter quilting. Jeg valgte å quilte med rød lintråd for å bringe bittelitt farge til jakken.

I bakgrunnen ser du at jeg har krittet opp sømmene. Det blå krittet forsvinner ikke så lett etterpå har jeg erfart så regn med å se spor etter det når du er ferdig. Mulig det går av i vask men har jeg ikke tenkt å prøve med det første. En bløt blyant (4B) har jeg også forsøkt med hell. Den også blir igjen men ser mer ut som skit på det grå linet og lyser ikke så mye opp som blått kritt. De fancy merkepennene sybutikker selger og som skal forsvinne av seg selv etter noen dager har jeg også forsøkt. De forsvant etter minutter på linet og du må sy som en racerbil (eller symaskin) hvis du skal rekke lengre sømmer.

Quiltingen begynner.

Bomullsvatt flytter gjerne utover når du syr så planlegg sømmene litt.

Lagene i jakken består av linstoff, bomullstoff, bomullsvatt, 2 lag bomullstoff, bomullsvatt, bomullstoff, linstoff.

100 piler til Bergenhusdagene?

Etter planen skal vi forsøke å få til noe artilleriskyting med bue under bergenhusdagene i år. Det skal være et supplement til Magnus, trebucheen vi laget i fjor.

Handverkslaget skal i gang med å lage 100 piler før bergenhusdagene opprinner. Er man heldig blir det tid til  å øve litt først også. 🙂

Forleden ankom spisser, fjær og et ekstra fjæringsapparat.

Fjær og feltspisser

100 piler betyr 300 fjær. Interessen i handverkslaget for selv å klippe et slikt antall fjær var så lav at vi har jukset litt og bestilt ferdigklippede fjær. Det medførte at vi måtte gjøre nok et kompromiss, denne gang med formen på fjærene. En mer tradisjonell form var utgått av sortimentet til butikken så vi valgte derfor den mer moderne «shield cut».

For å ytterligere å holde kostnadene nede så blir pilene påsatt vanlige feltspisser. I dette tilfellet 11/32, 125 grain.

Pilskaftene er produsert i ask av Ivar Malde og Kviljo buemakeri. De var faktisk ferdig i går og skal nå være underveis. For de ekstra, ekstra nyskjerrige så er det ikke lik spenst i disse 100 skaftene. Med 100 piler håndtert av vidt forskjellige skyttere, buer og dralengder er lik spenst mindre viktig i denne sammenhengen.

Regner med det dukker opp mer informasjon og bilder senere hos Bergenhusdagene og Bjørgvin bogelag.

Middelalderpensel

I uken som gikk kom jeg over en TV-episode av en dokumentarserie om dagliglivet i England under Tudor. Underveis i programmet var de innom skriving av bøker og dokumenter. Skriften ble gjort med fjærpenn og illumineringen med pensel. Det siste redskapet var også laget av fjær. De viste kort hvordan en slik pensel var konstruert.

I dag har jeg forsøkt meg på en jeg også. Av hele fjær hadde jeg ikke så mye å velge mellom her i dag. Vannfargen jeg testet med etterpå var i tynneste laget men ellers fungerte penselen fint.

Klipp vekk litt av toppen slik at du har en spiss på ene siden. Klipp deretter lenger nede slik bildet viser. Et hylse til å holde pensel og skaft lager du av den hule delen fjærens nedre del. Dytt den avklippede delen inn i hylsen til du får ønsket pensel. En treflis eller tynn kvist kan etterpå dyttes inn fra den andre siden slik at du får et skaft.

Skytehanske

I fjor sommer begynte jeg på en skytehanske. Det ble imidlertid til at jeg la vekk arbeidet rett etterpå. Dermed havnet det i bagen for havarerte prosjekter hvor den raskt ble glemt.  Forleden dukket den opp igjen fra glemselens mørke.

I dag ser man sjelden bueskyttere uten en form for fingerbeskyttelse, men på bilder fra middelalderen er det sjelden at den detaljen er avbildet. De fleste avbildninger fra den tiden viser bueskyttere med bar skytterhånd og det har nok vært mest vanlig. Mange av bildene har med så mange andre utstyrsdetaljer at det vil være litt underlig om de bare har utelatt akkurat fingerbeskyttelsen. Det er nærliggende å tro at datidens skyttere hadde noe mer herdete fingertupper enn alle de kontorfingrene som håndterer buer i dag. Mine pinglete kontorfingre trenger i hvertfall noe mer beskyttelse enn det jeg ble utstyrt med fra naturens side.

En tab (lærlapp over tre finger) som mange benytter i dag er upraktisk hvis man skal gjøre noe annet enn å stå i ro og skyte på blink. En bueskytter fra middelalderen trenger hendene til mer enn bare pil og bue så en løs lærlapp på den ene hånden er bare i veien for andre gjenstander man må gripe. En hanske derimot gjør det mulig å være litt praktisk innimellom skytingen.

Jeg har bare lagt merke til to bilder fra middelalderen hvor fingerbeskyttelse er synlig på en bueskytter. Begge bildene, det ene er en billedvev, er fra 1400-tallet. På det ene bildet kan man se en skytter som bruker hanske mens på det andre er en trefingret skytehanske synlig.

Det siste passer utmerket siden jeg også trekker med tre fingre og tre er to mindre enn fem når det kommer til søm og passform.

Skytteren til venstre i dette bildet her ser ut til å ha på se en hanske.

Altertavle St. Sebastian

Billedveven fant jeg ikke et godt bilde av. Delen med skytteren er imidlertid gjengitt i en rekke bøker. Veven befinner seg i katedralen i Zamora i Spania og er laget mellom 1475 og 1485. Den beskriver livet til Tarquinius Priscus. Søk for eksempel etter «tapiz de tarquino prisco». Skytteren befinner seg et sted til høyre for Tarquinius Priscus.

Jeg har brukt noen rester av elgskinn jeg hadde liggende. For ikke å gjøre sømmene i fingrene for tykke så har jeg sydd skinnet kant i kant. Sømmene er i tillegg banket flatere til slutt.

Moderne skytehansker dekker ikke fingrene helt men jeg har valgt å la skinnet gå helt inn til håndflaten og feste det til håndleddet slik at hansken skal sitte bedre.  Når jeg bare får testet hansken så finner jeg ut om det er bedre med mer eller mindre skinn i håndflaten på en fremtidig versjon. Inntil videre knyter jeg skinnremsene rundt håndleddet mens jeg tester hansken. Eventuelle festeanordninger i metall får komme senere. Nå gjenstår det å se om den fungerer.

Armbeskyttelse

Måtte nesten kvittere ut nok en ting til fra listen som skulle vært ferdig før bergenhusdagene i år. Bedre sent enn aldri.

Pilposen fra en tidligere post skulle egentlig vært ledsaget av en ny armbeskyttelse i år.  En som er mer lik de som man av og til ser avbildet på 13-,14- og 1500-tallet.  Om man trenger armbeskyttelse eller ei får bli en egen diskusjon.  Det er funnet noen og de forekommer også i samtidige avbildninger så noe skyttere har, akkurat som i dag, gjort bruk av slike.  Om det var for å beskytte armen, holde klær og brynje unna strengen, hindre slitasje på strengen eller alle tre er ikke så viktig her.

I vraket av Mary Rose skal det ha vært 300 skyttere men bare 24  armbeskyttere ble funnet.  Av disse var 22 av lær, 1 av horn og 1 av elfenben. 4 av armbeskytterne ble funnet i personlige kister, 9 i båtens lagerrom og 5 i direkte tilknytning til skjeletter.

Noen av funnene har vært forsegjorte, andre har vært enkle men praktiske. For en vanlig soldat er enkel og praktisk det mest sannsynlige valget. Formen med en rem som holder varianter av et slags  rektangel eller en oval fast til underarmen ser ut til å dominere i disse funnene og avbildningene. Det er imidlertid gjort funn i Sommerset i England som kan minne om den enkle armbeskyttelse i en tidligere post her. Funnet er datert til 1400-tallet og er 8 tommer langt, 10 tommer bredt, udekorert, laget i smidig lær og festet med snøring. Et annet funn fra 1500-tallet består derimot av to lag lær av forskjellige tykkelse og har to hjerter skåret ut i det ytre laget som en del av dekoren.

Den jeg har forsøkt meg på nå minner om en armbeskyttelse som er datert til 1500-tallet på British Musem. Jeg har riktignok vært mest interessert i form og materiale og droppet avansert dekor og inskripsjoner til fordel for mye enklere pynt. Inspirasjonskilden var laget av 3 mm lær som var herdet med varme.

Armbeskyttelsene har vært festet med rem og spenne, rem og D-ring eller med snøring. Remmen har enten vært enkel med ett festepunkt eller den har vært Y-formet med to festepunkt. Med den formen og størrelsen jeg endte opp med så følte jeg at Y-formet rem ville fungere best.

Denne skulle i størrelse være ganske tro mot inspirasjonskilden (ca. 125 mm lang og ca. 147 mm bred) men så byttet jeg nok om på målene et sted underveis. Min ble dermed 145 mm lang og 125 mm bred. Tar ikke akkurat det så tungt dog.

Hjørnene er kuttet vekk med 2 cm fra langsiden og 2,5 cm fra bredden. Remmen er her omtrent 10-15 mm bred nedenfor delepunktet og omtrent 10 mm for hver av de to delene over. Etter lærstykket ble skåret ut ble det fuktet godt før jeg forsøkte å pynte det litt. Med fare for å virke pinglete så brukte jeg varmepistol og ikke et stort maskulint bål for å varmeherde læret etterpå. Her har jeg mer å lære.

Ikke oljet

Nylig oljet

Ferdig farget og oljet

Remmer klinket fast

Remmene er klinket fast med 2 mm messingspiker og en liten messingskive på hver side. Messingskivene laget jeg av en messingplate jeg hadde liggende.

Enkel hatt

Nok en ting som ble påbegynt rett før bergenhusdagene men som også bukket under for mangel på tid.  Det er en hatt etter mønster fra et av Herjolfsnesfunnene. Jeg laget en slik i fjor av noen stoffrester så jeg kunne nok med fordel latt være å starte på en ny bare noen dager før årets arrangement. Vel, nå er den ferdig og kan pakkes vekk.

Til denne hatten brukte jeg rester av det tykke gode vadmelsstoffet jeg sydde kappe av tidligere i år. Det gjør at, enn så lenge, er denne hatten mye stivere i fasongen enn den forrige. Om det siste er bra eller ei vet jeg ikke.

Mønsteret til hatten er hentet fra boken Nordbomønstre – Dragtsnit fra Middelalderen, av Fransen, Nørgaard og Østergård, utgitt på Aarhus Universitetsforlag. Boken har god informasjon om hvilke tekstiler og sting som er benyttet til plaggene. Originalen er angitt å være sydd i nesten hvit grøndlansk vadmel i 2/2 kyper. Jeg har her bare brukt noe vadmel jeg hadde liggende og ikke gjort det mer komplisert enn det.

Alle sømrom sydd ned med lintråd og det er lagt en grønn ulltråd langs kanten for å hindre at stoffet frynser. Egentlig så tror jeg ikke at denne vadmelen her noensinne ville frynset men nå er det nå en gang gjort. Etter mønsteret er hatten lavere der hvor sidene møtes men om det skal være like uttalt som på min hatt er jeg litt usikker på. Jeg merket ikke så mye til det på hatten jeg sydde i fjor men den ble sydd i en tynnere og mykere ullkvalitet. Sånn som den nye er akkurat nå så virker den litt høy foran.

Pilhylster i lin

En av tingene jeg forsøkte meg på i forkant av Bergenhusdagene var en ny pilpose. Den skulle i tillegg få et sett med 24 like piler. Arbeidet med valslyngen Magnus la beslag på så mye tid at arbeidet med pilene strandet rett etter emnene var i hus.

Selve posen til å ha pilene i ble såpass ferdig at jeg tok den i bruk den helgen, riktignok ikke med 24 ensartede piler men med flere sett av 6 piler. Slike poser (muligens av lin) kan sees på 14- og 15-hundretalls bilder av engelske bueskyttere. Ofte plassert på tvers av ryggen i eller inn under beltet men også på bakken foran skytteren. Formen varierer litt og noen ganger er posen åpen i begge ender, andre ganger i bare en ende. Det har nok vært flere måter å konstruere disse på.

I vraket av Mary Rose ble det funnet en del runde lærskiver med 24 hull i og spor etter søm rundt kanten. Skivene var omtrent 5 tommer i diameter Minst en av disse ble funnet med pilene i og festet med en lærrem rundt livet på en av bueskytterne i vraket. Man antar at lærskiven var sydd fast inne i en pose, muligens av lin.
Fra 1777 finnes det en skisse av en slik pose hvor en lærskive med hull er plassert omtrent midt i. Skissen er er gjengitt i flere bøker men skal være fra antikvaren Francis Grose notatbok. Posen har snøring i bunn og øverst en del beskrevet som «loose leather». Under skissen står det at det er et eldgammelt pilehylster omtrent på størrelse med en strømpe. Vel, det var noe sånt jeg forsøkte å få til.

Hvordan noe slikt har vært festet til et belte eller livrem aner jeg ikke. På noen av de gamle bildene ser det ut til at en lærrem er viklet rundt selve hylsteret omtrent midt på og derfor har jeg forsøkt på noe lignende. Hylsteret balanserer greit slik det er i dag både når jeg går og løper men jeg er nok ikke i mål ennå. Hullene i lærskiven har jeg gjort 12mm store slik at piler som er tykkere foran enn bak skal kunne trekkes ut begge veier.

Her er en avtegning i PDF-format av Mønster lærskive.

Et par vesker til høsten

Har begynt på to vesker til høsten. En middelalderveske for belte og en enkel veske ment for skulderrem. Begge veskene er i elgskinn. Skinnet er forøvrig fra gamle Borge garveri på Osterøy.
Mønsteret til beltevesken er fra en jeg lagde i januar i fjor. Størrelse og form er ikke basert på en bestemt veske men snarere inspirert av flere. Om denne nye versjonen bare blir lik den forrige eller om den skal forbedres er fortsatt uvisst. Vesken er dobbel under klaffen og det fremfre kammeret er litt større enn det bakre. På bildet under skal veskedelen uten klaff  monteres innunder klaffen.

Den enkle skuldervesken skal få en skulderrem av enten lær, lin eller tau. Veskens størrelse og form har utgangspunkt i det som nå er klaffen. Der har jeg ikke endret kanten men heller beholdt den slik den var. Om vesken skal få være en pilegrimsveske eller bare noe å bære et nettbrett i får tiden vise. Den er omlag 21 X 30 cm stor.

I år skal jeg ikke fryse

Hadde egentlig tenkt å fortsette forsøket fra forrige post med å lage mønstre med sting men så åpnet det seg en mulighet for bedre gulvplass. Jeg hadde et stort stykke grå vadmel liggende fra Bergenhusdagene i fjor høst. Det var kjøpt inn til en halvsirkelformet kappe lik Bockstenmannens.

Det var litt vått og grått på deler av Bergenhusdagene i fjor og når du skal være ute store deler av dagen så er det jo greit å holde regn og vind unna så lenge som mulig. Det var derfor ikke helt uten misunnelse jeg så Espen fra Fortidsfamilien ta på sin nye kappe.

Stoff ble straks kjøpt inn men mangel på gulvplass gjorde at stoffet ble liggende sammenbrettet. Forleden dukket det imidlertid opp en glimrende anledning til å få lagt ut stoffet, kritte opp kappen og klippe den ut. Siden har ledige stunder stort sett gått med til kantsøm, nesten 8,5 meter alt i alt. Puh!

Jeg skal ikke underslå at det har vært en noe ensformig øvelse, men nå er det heldigvis bare litt over halvmeteren igjen. Deretter må jeg bestemme meg for hvordan feste den over skulderen. Regner med det blir knapper av enten stoff, tinn eller messing. Siden jeg er venstrehendt vil kappen festes over venstre skulder slik at jeg får riktig hånd fri.

Ikke alle ledige stunder (eller steder) egner seg til å sy kapper så jeg har supplert med noe enkel nålebinding uten behov for å telle/felle/øke sting. Tanken er å ende opp med et stripete skjerf på litt over 2 meter.

Vinkorkene jeg benytter som «reservetommel» mellom arbeidsøktene er en mindre størrelse enn de som brukes til vinflasker.