En treskalle til garnnisse

Har laget en ny versjon av garnnissen og gitt den et hodet av tre.

Garnnisse-malen og hvordan bruke den er beskrevet tidligere i dette innlegget her.

Jeg viser derfor bare kort hvordan du kan lage en ny variant av garnnissen basert på malen fra mitt gamle innlegg.

9_garnnisse

Trekulen jeg bruker til hode er på 29 mm i diameter og er en slik som selges i nesten alle hobbybutikker. Du trenger også litt hyssing, her har jeg brukt noe hampesnøre jeg hadde liggende.

n1_garnnisse

 

Hakket i malen er halsen på en vanlig garnnisse, det lille stykket over utgjør»hodet». Denne gangen skal vi sette på et annet hode helt til slutt.
Legg derfor en til to lengder hyssing på malen rett under halsen. Disse skal etterpå bindes rundt «hodet» slik at kroppen holdes fast når armene lages. Helt til slutt skal hyssignen brukes til å feste det nye hodet med. Vikle rundt garn for å lage kropp til nissen. Ca. 22 runder med vanlig strikkegarn.

 

Løft snorendene og knyt dem stramt over «hodet» slik at hyssingen utgjør hodet.
Du kan nå gjøre som i den tidligere beskrivelsen, løfte av kroppen og vende den rundt malen og så begynne å lage nissens armer.

Her er armene ferdig, nissen har fått en rød snor rundt livet som holder kropp og armer sammen, armene er sikret med litt garn som senere skal flyttes lenger ut mot hendene.
Nissen skal ha bukse så fordel garnet noenlunde likt til to ben. Gjør som på armene og bind litt garn rundt anklene. Trim av overflødig garn med en saks.

Løsne knuten på  hyssingen og tre hyssingendene gjennom hullet i trekulen, trekk de godt til og slå et par knuter på enden for å feste dem. Trim av overflødig hyssing. Skjul hyssing ved å lage nisselue av filt eller annet  egnet  stoff.

Orden i ølflaskene

Noen fridager til overs forleden gjorde det mulig å begynne på et gammelt prosjekt. Egentlig et prosjekt jeg hadde en plan om å gjøre for flere år siden men som tydeligvis har trengt litt tid på å modnes i bunken over ting jeg har lyst til å gjøre. Trekasser tilpasset flaskene jeg bruker tar mindre plass enn de plastkassene det var så enkelt å hente i butikken i sin tid. Dessuten synes jeg trekasser passer bedre til håndlaget drikke.

Det er så mange andre som lager slik drikke for tiden at dette kanskje kan ha interesse for flere.

Utgangspunktet var en byggebeskrivelse jeg fant på et tysk nettsted og tok en utskrift av tilbake i 2007 eller 2008. Nettstedet finnes fortsatt på adressen www.bierbrauerei.net. Byggebeskrivelsen finnes i dag under temaet «Technikum».

Jeg ville lage kassene raskt de dagene jeg hadde fri uten å bruke verksted til ev. kløvsaging og høvling. Kappsage, bore, skru og lime klarer man stort sett å få til selv under enkle forhold. Dimensjonene jeg skulle bruke måtte derfor være tilgjengelig fra nærmeste trelasthandel. De hadde ikke samme dimensjon så jeg valgte det nærmeste de hadde.

Kassene jeg har laget er derfor litt spinklere konstruert. Alle sammenføyninger er imidlertid forsterket med trelim. Til mitt bruk burde det gå bra. Jeg har brukt 11 X 36 mm lekte der originalen benytter 17 X 35 mm og 22 X 148 der originalen benytter 18 X 140 mm.

I den tyske beskrivelsen er inndelingen av flaskene gjort med 10 X 10 mm trelister. Det hadde jeg ikke for hånd og ikke fant jeg noen hobbybutikk eller trelasthandel i nærheten som solgte slikt.  Det lå an til at jeg likevel måtte kløvsage. Hmmm….. 10 mm rundstokk av bøk er derimot noe hobbybutikker selger.

Jeg har derfor boret runde hull i kassens sider og laget inndelingen med rundstokk i stedet. Dermed slapp jeg også å stifte/lime dem fast. Borer du for hånd blir det sikkert bittelitt skjevt og stokkene vil stå akkurat nok i spenn til at de holdes på plass selv.

I den originale beskrivelsen har langsgående og tverrgånde inndeling forskjellig høyde slik at de kan passere over/under hverandre. Husk derfor at hull til langsgående stokker må ha forskjellig høyde fra de tverrgående slik at den ene retningen kan passere over eller under den andre. Med 10 mm rundstokk har jeg plassert senter av tverrgående hull 10 mm lavere enn senter av langsgående hull. På den måten berører de to retningene hverandre der hvor de krysses.

 

Oppbevaring av piler

Med 100 piler til Bergenhusdagene og kanskje forskjellige personer involvert i transport og lagring så trengte vi noe å ha de i.

Jeg hadde tidligere laget et pilstativ som det var meningen man skulle kunne plukke fra hverandre og sette opp igjen der det var behov. Det var også meningen at det kunne settes sammen på forskjellig vis. Til det stativet hadde jeg laget noen kvadratiske brett, hver med 25 hull i.

Brettene som måler 14,5 X 14,5 cm og har 12 mm hull stammer fra et tidligere prosjekt.

Brettene som måler 14,5 X 14,5 cm og har 12 mm hull stammer fra et tidligere prosjekt.

Tenkte jeg kunne bruke de brettene på en litt annen måte og lage noen mer solide stativ som ville være lettere å flytte eller bære med seg når pilene skulle transporteres eller hentes inn igjen etter skyting. Tanken var at det ble lettere å telle 4 enheter med 25 piler i hver enn å holde rede på 100 løse piler.

Laget to prototyper som så ut til å fungere. Tingenes iboende djevelskap gjorde imidlertid at  vi ikke ble ferdig med fire stativer til Bergenhusdagene og endte derfor opp med å transportere  pilene i kurver. Vel, stativene er ferdig nå og pilene står trygt lagret til neste gang de skal brukes.


Måten stativene er konstruert på gjør at de også kan stables i høyden hvis du har vært litt nøyaktig. I tillegg kan de settes eller bæres ved siden av hverandre. Hvor høyt du lager et stativ avhenger av hvor lange piler du skal ha i det. To stativ skal fortsatt kunne stables i høyden selv om de har ulik lengde.


Stativet er laget av enkel og billig lekte (som vanligvis koster noen få kroner meteren i en bygglasthandel) og litt finer fra noe kapp som var til overs. Dimensjonen på lekten som er brukt er 11 X 36. Til ett stativ i den størrelsen du ser avbildet her går det med omtrent 493 cm med slik lekte. Ellers trenger du tre plater av eksempelvis finer. De behøver ikke være særlig tykke, bruk det du har tilgjengelig. Platene her er omtrent 14,5 cm X 14,5 cm. De var gjenbruk fra et tidligere prosjekt og 14,5 cm var tilfeldigvis det målet jeg valgte den gang. I to av platene er det boret 25 hull, hver med en diameter på 12 mm. Du må gjerne bruke mindre diameter men blir de for trang så tar det lengre tid å ta piler ut og inn av stativet. Skal du laget flere stativ kan det være lurt å legge platene som skal ha hull i en bunke, tegne opp hull på den øverste og bore gjennom alle platene samtidig. Legg en trekloss eller plankebit under så du ikke borer i underlaget. Hold platene fast med en tvinge og bor ut så mange hull du kan, fest en ny tvinge der hvor du nettopp har boret og fjern så den første tvingen slik at du får boret resten av hullene.
Sett en blyanstrek ned langs en kant på stabelen slik at du vet hvilken side som passer sammen i tilfellet de 25 hullene ikke er så pinlig nøyaktig plassert at det ikke betyr noe om du snur og vender på platene etterpå før du skal montere dem. Det skal være en plate uten hull i bunn av hvert stativ. Stativet på bildet har undersiden av bunnplaten montert 3 cm opp fra gulvet. Det er gjort slik å kunne stables på et annet stativ. Oppsiden på det øverste av de to brettene med hull er montert 50 cm opp fra gulvet. Akkurat det velger du selv avhengig av hvor lange piler du skal ha i stativet. Målet brukt i dette stativet er valgt for å både kunne ha voksne og barnepiler i samme stativ. Øverst på stativet er de horisontale «håndtakene» forskjøvet ca. 1,5 cm opp over enden på stativet. Det er gjort for å kunne stable et stativ på et annet.

Gammel pil

En bekjent hadde kjøpt en langbue med 6 piler han hadde kommet over i en bruktbutikk. En av pilene var brukket rett bak spissen. Et raskt blikk avgjorde at den var veldig lik buer produsert i England på slutten av 1800-tallet og rett inn på 1900-tallet. Buer typisk for rekreasjon eller konkurranser.
Når jeg sjekket etter stempel så bar den faktisk stempelet til Philip Highfield, et engelsk buemakerfirma som opphørte i 1910. Buen er dermed over 100 år gammel.

Siden jeg ikke har bilder av buen nå kan du kanskje få stilt nyskjerrigheten litt ved å se bilder av en lignende bue. Grayson Archery collection i Museum of Anthropology i Missouri har også en bue fra Highfield i sin samling. Den kan du få opp bilder av ved å søke rett i samlingen. Søk på Mac no 2002-26-096

Vel, dette innlegget skulle ikke handle om buen men om pilene som fulge med buen. En nøye kikk på pilene viste at også de bar stempel fra Highfield.

Har tatt noen bilder av en slik pil ved siden av en linjal. Hvis jeg ikke har funnet notatene mine om tykkelse osv. innen jeg er ferdig med innlegget her så får jeg heller oppdatere det senere. Den totale lengden på pilen inklusive spiss og hele nokken er omtrent 71,5 cm som du kan se på et av bildene. Skaftet er ellers liketil og rett frem. Merk hvordan nokken av horn er gjort. Pilen er dekorert etter fjærene er kommet på.

Litt oppsamling

I løpet av våren ble det også litt tid til å gjøre ferdig huen jeg påbegynte i fjor.
Den har tatt veldig lang tid å ferdigstille og består av fryktelig mange sting. De gule og røde stingene er ikke synlig på innsiden av huen så der er den ensfarget.

Laget også en del nåler av eik tidligere i år men de forsvant raskt så jeg måtte lage noen til før BM. De siste i bøk.

100 piler til Bergenhusdagene?

Etter planen skal vi forsøke å få til noe artilleriskyting med bue under bergenhusdagene i år. Det skal være et supplement til Magnus, trebucheen vi laget i fjor.

Handverkslaget skal i gang med å lage 100 piler før bergenhusdagene opprinner. Er man heldig blir det tid til  å øve litt først også. 🙂

Forleden ankom spisser, fjær og et ekstra fjæringsapparat.

Fjær og feltspisser

Fjær og feltspisser

100 piler betyr 300 fjær. Interessen i handverkslaget for selv å klippe et slikt antall fjær var så lav at vi har jukset litt og bestilt ferdigklippede fjær. Det medførte at vi måtte gjøre nok et kompromiss, denne gang med formen på fjærene. En mer tradisjonell form var utgått av sortimentet til butikken så vi valgte derfor den mer moderne «shield cut».

For å ytterligere å holde kostnadene nede så blir pilene påsatt vanlige feltspisser. I dette tilfellet 11/32, 125 grain.

Pilskaftene er produsert i ask av Ivar Malde og Kviljo buemakeri. De var faktisk ferdig i går og skal nå være underveis. For de ekstra, ekstra nyskjerrige så er det ikke lik spenst i disse 100 skaftene. Med 100 piler håndtert av vidt forskjellige skyttere, buer og dralengder er lik spenst mindre viktig i denne sammenhengen.

Regner med det dukker opp mer informasjon og bilder senere hos Bergenhusdagene og Bjørgvin bogelag.

Middelalderpensel

I uken som gikk kom jeg over en TV-episode av en dokumentarserie om dagliglivet i England under Tudor. Underveis i programmet var de innom skriving av bøker og dokumenter. Skriften ble gjort med fjærpenn og illumineringen med pensel. Det siste redskapet var også laget av fjær. De viste kort hvordan en slik pensel var konstruert.

I dag har jeg forsøkt meg på en jeg også. Av hele fjær hadde jeg ikke så mye å velge mellom her i dag. Vannfargen jeg testet med etterpå var i tynneste laget men ellers fungerte penselen fint.

Klipp vekk litt av toppen slik at du har en spiss på ene siden. Klipp deretter lenger nede slik bildet viser. Et hylse til å holde pensel og skaft lager du av den hule delen fjærens nedre del. Dytt den avklippede delen inn i hylsen til du får ønsket pensel. En treflis eller tynn kvist kan etterpå dyttes inn fra den andre siden slik at du får et skaft.

Handlenett (som strengt tatt ikke er et nett)

Handlenett er kanskje ikke så veldig spennende men veldig nyttig og veldig kjekt å ha. Etter vel 23 års trofast tjeneste fikk det gamle handlenettet mitt i bomull lov til å pensjonere seg i fjor. Jeg var så smått begynt å skimte konturene av omverdenen gjennom stoffet så det var et tidsspørsmål før varene havnet på bakken. I går klarte jeg omsider å somle meg til å lage et nytt.

Jeg startet med noe rødt stoff jeg hadde liggende men kom så på at jeg ville prøve å fore handlenettet mens jeg alt var i gang. Dermed var det å finne frem noe stoff i en annen farge.

Mitt nye våpen i kampen mot plastposene.

Mitt nye våpen i kampen mot plastposene.

Den svarte kanten rundt åpningen skyldes at jeg klønet underveis. Når man skal sy sammen yttersiden og foret i en engang så må de to stykkene stoff brettes og legges sammen riktig før man syr. Det var liksom der jeg feilet og endte opp med en synlig søm ved åpningen. I stedet for å sprette opp sømmene og sy en gang til så brettet jeg heller foret litt over kanten og sydde rundt. Laget så en lignende kant i enden av hankene etterpå.

Hvordan lage garnnisser

Det er som regel flere veier som leder frem til et mål. Trenger du for eksempel en hel garnison med relativt uniforme garnnisser kan malen fra forrige innlegg være en vei å gå. Skal under vise hvordan bruke den.

En avtegning av selve malen finner du her: mal_garnnisser.

Et nyere innlegg her viser hvordan lage en nisse med hode av tre.

Et par vesker til høsten

Har begynt på to vesker til høsten. En middelalderveske for belte og en enkel veske ment for skulderrem. Begge veskene er i elgskinn. Skinnet er forøvrig fra gamle Borge garveri på Osterøy.
Mønsteret til beltevesken er fra en jeg lagde i januar i fjor. Størrelse og form er ikke basert på en bestemt veske men snarere inspirert av flere. Om denne nye versjonen bare blir lik den forrige eller om den skal forbedres er fortsatt uvisst. Vesken er dobbel under klaffen og det fremfre kammeret er litt større enn det bakre. På bildet under skal veskedelen uten klaff  monteres innunder klaffen.

Den enkle skuldervesken skal få en skulderrem av enten lær, lin eller tau. Veskens størrelse og form har utgangspunkt i det som nå er klaffen. Der har jeg ikke endret kanten men heller beholdt den slik den var. Om vesken skal få være en pilegrimsveske eller bare noe å bære et nettbrett i får tiden vise. Den er omlag 21 X 30 cm stor.