Vattert 1300-talls jakke – 3

Med begge ermene så godt som ferdig er det klart for den siste innspurten. På bildet vil du se at den nedre delen av ermene kun er tråklet. Det er fordi jeg fikk en mistanke om at de ville bli for lange. Hvis jeg hadde quiltet ferdig med den tykke lintråden helt ned så ville det bli vanskelig å korte ned på ermet fordi jeg da vil kutte de langsgående sømmene.  Jeg har derfor bare quiltet ned så langt jeg er sikker på å beholde (resten er gjort med tråkletråd).  Skulle det være for kort så er jeg så nærme åpningen at jeg skal klare å sy ned det lille stykket som er igjen etterpå. Heldigvis hadde jeg beregnet riktig så jeg slapp å sy ned, jeg trengte bare å klippe av litt nedenfor der sømmene sluttet.

Montering av så vatterte ermer var litt plundrete. Det er mye stoff som ikke helt er villig til å føye seg slik du vil der og da. Ermet er større en åpningen i bolet så du må fordele det overskytende. Jeg valgt å først markere nedre og øvre festepunkt på ermet, deretter markerte jeg det et punkt midt mellom
disse både foran og bak slik at jeg hadde markert fire punkt omtrent like langt fra hverandre. Dette gjorde jeg både i ermets øvre kant og rundt åpningen for ermet i bolet. Et av punktene er oppe ved sømmen på skulderen og et ned ved armhulen hvor for- og bakstykket møtes. Deretter monterte jeg disse fire punktene midlertidig slik at jeg lettere kunne sy sammen og fordele stoff på bare 1/4-del om gangen, ermet rundt.
Jeg monterte ikke alle fire punktene samtidig. Vatteringen gjør at ermet er veldig stivt og dermed også plundrete å sy fast på en annen måte. Sy ermet først fast til forstykket før du begynner å feste til bakstykket. Ermet er montert ved at bolet er vrengt, ermet stukket inn på retten og deretter sydd. Jeg var en stund litt i tvil om jeg heller skulle montere ermene slik at jeg lukket sømmen rundt fra utsiden. Det ville i tillegg gitt en kant jeg lettere kunne festet et pyntebånd i. Nå ble det til at jeg lukket fra innsiden men har en følelse av at det er mindre plundrete å gjøre motsatt.


Endelig er det på tide å gjøre noe annet enn å vattere og montere. Jakken må kunne lukkes. Det fine med 1300-tallet er at du kan velge å ha knapper på jakken, ikke bare remmer eller snorer. Jeg valgte å ha snøring siden jakken jeg tok utgangspunkt i hadde det. For å lage hull til snøring benyttes vanligvis en pren. Det hadde ikke jeg og i tillegg var det mye stoff å lager hull i.
Man tar det man har heter det jo så kjekt. Etter litt romstering i verktøykasser satte jeg i gang med en bokbindersyl fra Asia, en rundtang og en malerpensel som jeg spisset i en blyantspisser. Det hadde muligens vært greiere med en pren men det hadde jeg altså ikke. Hull ble laget og deretter sydd med kraftig lintråd. Vertikalt er det 3 cm. mellom senter av hvert hull.


Når jakken var ferdig slendret jeg tre bånd av farget lingarn som jeg festet til hals- og ermeåpningene. Snøringen ble gjort med 2 mm lærsnor.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s