Gammel pil

En bekjent hadde kjøpt en langbue med 6 piler han hadde kommet over i en bruktbutikk. En av pilene var brukket rett bak spissen. Et raskt blikk avgjorde at den var veldig lik buer produsert i England på slutten av 1800-tallet og rett inn på 1900-tallet. Buer typisk for rekreasjon eller konkurranser.
Når jeg sjekket etter stempel så bar den faktisk stempelet til Philip Highfield, et engelsk buemakerfirma som opphørte i 1910. Buen er dermed over 100 år gammel.

Siden jeg ikke har bilder av buen nå kan du kanskje få stilt nyskjerrigheten litt ved å se bilder av en lignende bue. Grayson Archery collection i Museum of Anthropology i Missouri har også en bue fra Highfield i sin samling. Den kan du få opp bilder av ved å søke rett i samlingen. Søk på Mac no 2002-26-096

Vel, dette innlegget skulle ikke handle om buen men om pilene som fulge med buen. En nøye kikk på pilene viste at også de bar stempel fra Highfield.

Har tatt noen bilder av en slik pil ved siden av en linjal. Hvis jeg ikke har funnet notatene mine om tykkelse osv. innen jeg er ferdig med innlegget her så får jeg heller oppdatere det senere. Den totale lengden på pilen inklusive spiss og hele nokken er omtrent 71,5 cm som du kan se på et av bildene. Skaftet er ellers liketil og rett frem. Merk hvordan nokken av horn er gjort. Pilen er dekorert etter fjærene er kommet på.

Reklame

Dreiebenk til jernalderdagen

Noe av våren gikk også med til å lage en dreiebenk.
Det er strengt tatt ikke nødvendig med så solide materialer for å lage en
dreiebenk men handverkslaget har lagt seg på en «solid linje» her.

Bildene er fra det innledende arbeidet. Senere ble bilder lagt ut i Bymuseets billedstrøm.

Henrik i laget trengte bare noen enkle skisser for å gjøre unna metallarbeidet i smien. Det kom tilbake akkurat som det var tenkt.

Vattert 1300-talls jakke – 1

Startet på et litt ambisiøst prosjekt i vår. For et par år siden kjøpte jeg et mønster på en jakke, «The Black Prince’s Arming Coat. Som så mange andre ting ble det bare liggende i bunken med alt det andre «lure» man setter seg fore å gjøre her i livet.

Jeg bestemt meg i hvertfall for å prøve å lage jakken, vattert og med inn- og utside av enkel lin. I et anfall av gudene-må-vite-hva bestemte jeg meg for å ikke bruke symaskin, kun håndsøm. Sukk…

Bestemte meg for å bruke lin og noe enkelt bomullstoff jeg hadde liggende fra før. Tenkte at bomullsvatt måtte være en bra ting å vattere plagget med. Dro for å kjøpe 4 meter bommullsvatt og kom hjem med en stor bossekk full av vatt.

Tips. Hvis du synes tekstiler generelt støver og loer når du syr klær så vit at bomullsvatt er mye verre.

Her har jeg laget en prøvelapp og kommet til at ett lag med luftig vatt bare blir en tynn blings etter quilting. Jeg valgte å quilte med rød lintråd for å bringe bittelitt farge til jakken.

I bakgrunnen ser du at jeg har krittet opp sømmene. Det blå krittet forsvinner ikke så lett etterpå har jeg erfart så regn med å se spor etter det når du er ferdig. Mulig det går av i vask men har jeg ikke tenkt å prøve med det første. En bløt blyant (4B) har jeg også forsøkt med hell. Den også blir igjen men ser mer ut som skit på det grå linet og lyser ikke så mye opp som blått kritt. De fancy merkepennene sybutikker selger og som skal forsvinne av seg selv etter noen dager har jeg også forsøkt. De forsvant etter minutter på linet og du må sy som en racerbil (eller symaskin) hvis du skal rekke lengre sømmer.

Quiltingen begynner.

Bomullsvatt flytter gjerne utover når du syr så planlegg sømmene litt.

Lagene i jakken består av linstoff, bomullstoff, bomullsvatt, 2 lag bomullstoff, bomullsvatt, bomullstoff, linstoff.

Litt oppsamling

I løpet av våren ble det også litt tid til å gjøre ferdig huen jeg påbegynte i fjor.
Den har tatt veldig lang tid å ferdigstille og består av fryktelig mange sting. De gule og røde stingene er ikke synlig på innsiden av huen så der er den ensfarget.

Nålebundet hue med gule og røde ribber

Nålebindingsnåler av bøk

Laget også en del nåler av eik tidligere i år men de forsvant raskt så jeg måtte lage noen til før BM. De siste i bøk.

100 piler til Bergenhusdagene?

Etter planen skal vi forsøke å få til noe artilleriskyting med bue under bergenhusdagene i år. Det skal være et supplement til Magnus, trebucheen vi laget i fjor.

Handverkslaget skal i gang med å lage 100 piler før bergenhusdagene opprinner. Er man heldig blir det tid til  å øve litt først også. 🙂

Forleden ankom spisser, fjær og et ekstra fjæringsapparat.

Fjær og feltspisser

100 piler betyr 300 fjær. Interessen i handverkslaget for selv å klippe et slikt antall fjær var så lav at vi har jukset litt og bestilt ferdigklippede fjær. Det medførte at vi måtte gjøre nok et kompromiss, denne gang med formen på fjærene. En mer tradisjonell form var utgått av sortimentet til butikken så vi valgte derfor den mer moderne «shield cut».

For å ytterligere å holde kostnadene nede så blir pilene påsatt vanlige feltspisser. I dette tilfellet 11/32, 125 grain.

Pilskaftene er produsert i ask av Ivar Malde og Kviljo buemakeri. De var faktisk ferdig i går og skal nå være underveis. For de ekstra, ekstra nyskjerrige så er det ikke lik spenst i disse 100 skaftene. Med 100 piler håndtert av vidt forskjellige skyttere, buer og dralengder er lik spenst mindre viktig i denne sammenhengen.

Regner med det dukker opp mer informasjon og bilder senere hos Bergenhusdagene og Bjørgvin bogelag.