Handlenett (som strengt tatt ikke er et nett)

Handlenett er kanskje ikke så veldig spennende men veldig nyttig og veldig kjekt å ha. Etter vel 23 års trofast tjeneste fikk det gamle handlenettet mitt i bomull lov til å pensjonere seg i fjor. Jeg var så smått begynt å skimte konturene av omverdenen gjennom stoffet så det var et tidsspørsmål før varene havnet på bakken. I går klarte jeg omsider å somle meg til å lage et nytt.

Jeg startet med noe rødt stoff jeg hadde liggende men kom så på at jeg ville prøve å fore handlenettet mens jeg alt var i gang. Dermed var det å finne frem noe stoff i en annen farge.

Mitt nye våpen i kampen mot plastposene.

Mitt nye våpen i kampen mot plastposene.

Den svarte kanten rundt åpningen skyldes at jeg klønet underveis. Når man skal sy sammen yttersiden og foret i en engang så må de to stykkene stoff brettes og legges sammen riktig før man syr. Det var liksom der jeg feilet og endte opp med en synlig søm ved åpningen. I stedet for å sprette opp sømmene og sy en gang til så brettet jeg heller foret litt over kanten og sydde rundt. Laget så en lignende kant i enden av hankene etterpå.

Piler av justert lekte

Skulle finne frem noe fra boden i høst og ble nødt til å flytte unna en hel del ting. Ja for vi har en av disse bodene hvor det man vil ha tak i alltid befinner seg bak en mengde andre gjenstander. Som regel er det noe jeg har begynt å lage men så glemt vekk som står i veien og det var intet unntak fra regelen denne gangen heller.
Åpenbart hadde jeg tidligere hatt en plan for noe justert lekte i gran som jeg hadde kappet opp i forskjellige lengder og så satt fra meg i boden. Hvilket formål de egentlig var tiltenkt var gått i glemmeboken og hvis jeg ikke brukte dem til noe annet så ville de fortsatt stå i veien neste gang jeg skulle inn i boden. Det var langsgående årringer og lite kvist i lengdene så jeg fant ut jeg heller kunne prøve å få ut noen enkle pilskaft av dem. Veden i emnene var ganske hurtigvokst så jeg var litt i tvil om jeg skulle ta bryderiet med å kappe dem opp og høvle dem til. Det har derfor blitt til et slikt saktegående «gjør-bittelitt-sånn-av-og-til-under-tvil» prosjekt. I romjulen fant jeg ut at det var på tide å får gjort noe med skaftene som stod uferdig med de andre pilene, det eller bruke dem til noe annet.

Utgangspunktet var altså ikke å lage piler med en bestemt «spine» til en bestemt bue men heller å rydde i boden. Etter saging og høvling endte jeg opp med 9 «finalister» som fikk være med videre. Pilene er ca. 9 milimeter tykk. Fordi veden var hurtigvokst og sannsynligvis svakere så har jeg forsterket nokkene med kiler av bøk. Hadde ikke lyst å lage 9 kiler av horn til et litt halvhjertet prosjekt. At det ble akkurat bøk skyldes bare at jeg hadde noen små biter liggende.


Pilene er farget med garvesyre og rust. Når man har travelt og bare tester så foregår det omtrent slik: lag en stor og sterk kopp med te, pensle skaftene med teen, suppler gjerne med et strøk til etter det har tørket litt. Når det er tørt maler du over med et par strøk med «rustvann». Treverket vil etter kort tid begynne å mørkne. Fargen blir ganske overflatisk så du kommer raskt ned til hvitt tre hvis du pusser/sliper på skaftene etterpå. Jeg penslet etterpå med mer te og rust der hvor jeg skadet den mørke fargen. Neste gang skal jeg ta meg bedre tid og legge skaftene i bløt slik at begge deler får trekke godt inn i treverket. Kilene av bøk er bare farget med noe vannbasert trefarge jeg hadde stående. Surringene er gjort med lintråd og skaftene har senere fått to strøk med  klarlakk (silkematt). Kanskje veier jeg dem senere for å se hvordan vekten på pilene endte opp i forhold til hverandre.

Pilene har fått prøvd seg tre serier i minusgrader på 18 meter og det gikk ganske bra. Det var riktignok ikke mot en hard matte i halm men mot en av disse moderne mattene av ethafoam.