For noen år siden sa jeg ja til å hjelpe til med å lage garnnisser på Hordamuseet (en del av Bymuseet) i forbindelse med førjulsdagen der. Det pleier å være et kjempefint arrangement hvor barn (og foreldre) kan besøke de forskjellige museumsbygningene og delta i forskjellige aktiviteter som blant annet inkluderer et garnnisseverksted.
I en liten stue var vi to som skulle hjelpe til med å lage garnnissene. Vi fikk utdelt en stor kartong med rødt og hvitt garn, et par barnesakser og noen pappstykker. Sistnevnte skulle garnet vikles rundt for å lage de forskjellige delene til garnnissen. Det var ett pappstykke for armer og ett for resten av kroppen.
Med mange barn (og voksne) rundt bordet ble det fort en del pappstykker å koordinere. I dagens samfunn er det gjerne en forventning om at slikt skal skje med en viss grad av effektivitet. Deretter kom monteringen av nissene.
Be et barn vikle garn en 20 ganger rundt et stykke papp så skal du se de legger all sin energi i jobben. For hver runde blir pappstykket mindre og mindre etterhvert som garnet strammes til. Nissene den dagen ble om ikke annet veldig personlige.
For å prøve å spare litt tid og sikre et greit resultat hver gang lagde jeg en mal. Den skulle bestå av kun ett stykke som skulle benyttes til alle delene og sikre at resultatet ble best mulig. Det er jo mye kjekkere å gå hjem med en fin garnnisse enn noe som minner om en gordisk knute.
Malen har siden fungert fint hver førjulsdag på museet. Ikke alle barn vil ha garnnisse så heldigvis kan malen også brukes til å lage røde og hvite fotballsupportere med.
Jeg skal legge ut en avtegning av malen og en billedbeskrivelse av hvordan den fungerer i fall den kan brukes til å glede noen.
Det blir neppe i dag for nå vil jeg heller gjøre noe annet.
nok en blogg 