Enkel hatt

Nok en ting som ble påbegynt rett før bergenhusdagene men som også bukket under for mangel på tid.  Det er en hatt etter mønster fra et av Herjolfsnesfunnene. Jeg laget en slik i fjor av noen stoffrester så jeg kunne nok med fordel latt være å starte på en ny bare noen dager før årets arrangement. Vel, nå er den ferdig og kan pakkes vekk.

Til denne hatten brukte jeg rester av det tykke gode vadmelsstoffet jeg sydde kappe av tidligere i år. Det gjør at, enn så lenge, er denne hatten mye stivere i fasongen enn den forrige. Om det siste er bra eller ei vet jeg ikke.

Mønsteret til hatten er hentet fra boken Nordbomønstre – Dragtsnit fra Middelalderen, av Fransen, Nørgaard og Østergård, utgitt på Aarhus Universitetsforlag. Boken har god informasjon om hvilke tekstiler og sting som er benyttet til plaggene. Originalen er angitt å være sydd i nesten hvit grøndlansk vadmel i 2/2 kyper. Jeg har her bare brukt noe vadmel jeg hadde liggende og ikke gjort det mer komplisert enn det.

Alle sømrom sydd ned med lintråd og det er lagt en grønn ulltråd langs kanten for å hindre at stoffet frynser. Egentlig så tror jeg ikke at denne vadmelen her noensinne ville frynset men nå er det nå en gang gjort. Etter mønsteret er hatten lavere der hvor sidene møtes men om det skal være like uttalt som på min hatt er jeg litt usikker på. Jeg merket ikke så mye til det på hatten jeg sydde i fjor men den ble sydd i en tynnere og mykere ullkvalitet. Sånn som den nye er akkurat nå så virker den litt høy foran.

Reklame

Kant uten begynnelse eller slutt – del 2

Begynn først å legge opp sting slik at du får en lang remse som rekker rundt hodet. Ikke dra i arbeidet når du måler rundt hodet. Det oppleves alltid mer elastisk før du begynner å binde deg fast i enden igjen. Hold det derfor litt løst rundt hodet når du tester om det er langt nok.

Deretter binder du deg fast i enden som vanlig når du binder i spiral. For å lage selve kanten skal du nå binde noen runder, hvor mange avhenger blant annet av hvor tykt garn du bruker, hvordan du vil ha kanten og hvordan stingene dine er. På bildene her binder jeg med vanlig tynt strikkegarn (siden noen strikkeentusiaster sikkert føler for å korrigere meg så legger jeg til at garnet på bildene er «Drops Lima» i tykkelsesgruppe B). Med et slikt garn kan tre til fire runder være passelig som kant mens tykkere garn nok bør få en runde eller to til.

Etter 3-4 runder så stopper jeg rett overfor der hvor arbeidet startet. Lukk arbeidet men ta nå ikke spenntak og forsøk å stramme det/de siste stingene til det ugjenkjennelige. Du skal binde i dem litt senere.

Brett kanten på midten og pass på at begynnelse/slutt går butt i butt. Den høye masken i begynnelsen skal treffe den lave masken rett etter slutten, akkurat som den høye masken som er slutten skal treffe den lave masken rett før begynnelsen.  Nå har du nytte av en eller flere maskeholdere til å merke av motstående sting som hører sammen. Beregn at du skal begynne å binde inn den grønne tråden mellom 6 til 10 sting før stedet hvor begynnelse og slutt nå møtes.

Det følgende kan du oppleve som litt kronglete så vær tålmodig for det vil bli bedre etter hvert. Du skal nå begynne med den grønne tråden. Det blir finere hvis du binder den grønne tråden fast i det rød arbeidet samtidig som du legger opp nye sting på tommelen. Akkurat dette er det som kan oppleves som litt plundrete å få til. På bildene legger jeg opp to sting på tommelen som begge er bundet i det rød arbeidet. Når det er gjort så er det bare å binde videre på vanlig måte men husk å føre nålen gjennom motstående sting i det rød arbeidet slik at kanten brettes og lukkes i toppen.

Når du passerer halveis så kan du tenke på å skjule enden av trådene inne i selve kanten. På bildet tar jeg en nål og syr den grønne enden gjennom et rødt sting slik at den lettere kan skjules i kanten. For at trådene letter skal holde seg på plass mens du lukker dem inne kan du sy endene ut litt lenger borte. Fortsett å lukke kanten hele veien rundt. Klipp av trådendene som stikker ut og trekk litt i arbeidet slik at resten forsvinner inn i kanten igjen.

Når du er kommet rundt er det bare å fortsette oppover som vanlig men nå med en finere kant på huen.

Kant uten begynnelse eller slutt – del 1

Normalt vil du nålebinde en hue som en spiral og ofte ende med en markert begynnelse eller slutt. Kanten på huen vil dessuten bli like tynn som resten av arbeidet. Binder du kanten for seg så kan du skjule begynnelsen på arbeidet, endre farge på kanten og gjøre den litt tykkere en resten av huen.

Jeg begynner alltid å binde en hue nederst ved kanten fordi jeg synes det gjør det enklere å bestemme størrelse og form. Videre binder jeg med to løkker rundt tommelen og jeg binder tett men ikke stramt. Det kan være du gjør det litt anerledes og må gjøre noen tilpasninger underveis.

Har du 1-3 maskeholdere for strikking på lur så kan det være til hjelp underveis. Til nålebinding bruker jeg slike som regel for å slippe å telle masker eller komme ut av telling. Jeg plasserer dem der hvor jeg skal øke eller felle masker så kommer jeg ikke ut av telling. Når jeg lager kant til huer så hjelper de med å brette kanten og binde sammen motstående masker.

På bildet over så er kanten først bundet med rød farge og huen deretter startet med grønn. I del to skal jeg prøve å vise hvordan.

Pilhylster i lin

En av tingene jeg forsøkte meg på i forkant av Bergenhusdagene var en ny pilpose. Den skulle i tillegg få et sett med 24 like piler. Arbeidet med valslyngen Magnus la beslag på så mye tid at arbeidet med pilene strandet rett etter emnene var i hus.

Selve posen til å ha pilene i ble såpass ferdig at jeg tok den i bruk den helgen, riktignok ikke med 24 ensartede piler men med flere sett av 6 piler. Slike poser (muligens av lin) kan sees på 14- og 15-hundretalls bilder av engelske bueskyttere. Ofte plassert på tvers av ryggen i eller inn under beltet men også på bakken foran skytteren. Formen varierer litt og noen ganger er posen åpen i begge ender, andre ganger i bare en ende. Det har nok vært flere måter å konstruere disse på.

I vraket av Mary Rose ble det funnet en del runde lærskiver med 24 hull i og spor etter søm rundt kanten. Skivene var omtrent 5 tommer i diameter Minst en av disse ble funnet med pilene i og festet med en lærrem rundt livet på en av bueskytterne i vraket. Man antar at lærskiven var sydd fast inne i en pose, muligens av lin.
Fra 1777 finnes det en skisse av en slik pose hvor en lærskive med hull er plassert omtrent midt i. Skissen er er gjengitt i flere bøker men skal være fra antikvaren Francis Grose notatbok. Posen har snøring i bunn og øverst en del beskrevet som «loose leather». Under skissen står det at det er et eldgammelt pilehylster omtrent på størrelse med en strømpe. Vel, det var noe sånt jeg forsøkte å få til.

Hvordan noe slikt har vært festet til et belte eller livrem aner jeg ikke. På noen av de gamle bildene ser det ut til at en lærrem er viklet rundt selve hylsteret omtrent midt på og derfor har jeg forsøkt på noe lignende. Hylsteret balanserer greit slik det er i dag både når jeg går og løper men jeg er nok ikke i mål ennå. Hullene i lærskiven har jeg gjort 12mm store slik at piler som er tykkere foran enn bak skal kunne trekkes ut begge veier.

Her er en avtegning i PDF-format av Mønster lærskive.