Skjerfet ble imidlertid ferdig forleden

Det er som sagt lettere å ty til nålebidning enn metallarbeid i stuen så da er det kanskje ikke så rart at skjerfet ble ferdig for en tid tilbake.

Skjerfet er 188 cm. langt og jeg stoppet på 11 cm. bredde. Det er bare rette strekk med sting og fargene er startet vekselvis fra hver ende. Lange arbeider med nålebundne sting har en tendens til å vri seg avhengig av hvordan du strammer stingene. Tanken var at litt «frem og tilbake» ville motvirke denne vridningen. I hver ende er endetrådene knytt parvis i hverandre og to rekker sting er bundet på tvers slik at de skjuler knutene.
Hvis du er veldig, veldig, veldig glad i noen kan du binde et ullpledd til dem på denne måten.

Slire med bling 2

Dette kommer nok fortsatt til å ta litt tid ser det ut som.  At jeg holder på med dette i stuen innimellom og ikke i et verksted hjelper neppe på saken. Sånn sett er nålebinding mye enklere å bedrive, enten man flyr, sitter i møte eller ser på TV så plager det ikke andre like mye.

Oppsummert i bilder så har jeg ikke rukket annet enn å farge sliret og påbegynne noen av beslagene.

Arbeidet snegler seg i det minste fremover. Det er ikke til å komme unna at ting  tar lenger tid å gjøre på ordentlig enn det gjør i fantasien. Dessuten er det utrolig mye enklere å få arbeidet fint til i fantasien.