Slire med bling

Dette prosjektet begynte som en fiks ide i fjor sommer. Må innrømme at det er stas med litt «bling» til antrekkene. Disse kopiene av vikingenes praktvåpenkniver som jeg har sett flere av de siste årene har et litt interessant utseende. De har metallbeslåtte slirer, smalt knivblad og originalene har en total lengde på 40-55 cm (inkludert skaftet på 10-11 cm). I boken ‘Vikinger i krig‘ av Kim Hjardar og Vegard Vike er det en kort og grei omtale av dem. Du vil også finne mange flotte bilder av slike slirer på bloggen «Audhumbla«. Bildene og tipsene av hvordan han lager og fester beslag har spart meg for mye tenkearbeid og jeg tror aldri jeg hadde begitt meg ut på dette uten å ha sett dem.

Der jeg satt på krakken min i fjor og nålebandt tenkte jeg at jeg kunne jo forsøke å lage noe som lignet. Nøkkelordet her blir nok «lignet». Dessuten var det helst «blinget» på sliren jeg var mest facinert av, ikke størrelsen på kniven. Den vil uansett forbli i sliret det meste av tiden. Jeg valgte derfor å gå ned i størrelse når jeg i fjor sommer kjøpte en enkel kniv på et marked. Den er totalt på 33 cm og har et skaft av tre og gevir. Den eneste endringen jeg planlegger er et messingbeslag i enden av skaftet med en ring i.
Pimg7_1
Kniven endte imidlertid med å bli stuet vekk fordi sensommeren og høsten gikk med til å sy nytt antrekk og støvler til Bergenhusdagene. I november tok jeg den frem igjen og hadde alle mulige planer å gjøre dette ferdig. Det kunne nok ha gått bra hvis det ikke hadde vært så stor avstand mellom hva jeg hadde planer om og hva jeg faktisk hadde tid til (forøvrig et stadig tilbakevendene problem det der gitt). Alt jeg rakk var å begynne på sliret før prosjektet ble gjemt bort igjen.
Pimg7_2
I ettertid ser jeg at det hadde vært lurt å beregne ekstra lær, spesielt oppe ved skaftet. Nå er det litt lite lær der og det gjør at jeg må tilpasse beslaget etter det gjenværende læret og ikke omvendt. Nå vet jeg i hvertfall det til en eventuell neste gang.

I fjor høst fikk jeg ordnet meg et stykke av en gammel jernbaneskinne som jeg skal bruke til ambolt. Den var god og brun av rust så der måtte jeg i gang med å fjerne rust. Kjøpte noen pakker med sitronsyre i daglivarebutikken og rørte ut pulveret i en stor bøtte med varmt vann. Deretter var det å la skinnen stå i blandingen mens jeg innimellom skrubbet den med en stålbørste.

Har kjøpt noen messingplater i en hobbybutikk og er nå i gang med å lage maler av papir før jeg tegner opp beslagene og klipper eller sager dem ut. Noe sier meg at dette fortsatt vil ta litt tid.

I år skal jeg ikke fryse

Hadde egentlig tenkt å fortsette forsøket fra forrige post med å lage mønstre med sting men så åpnet det seg en mulighet for bedre gulvplass. Jeg hadde et stort stykke grå vadmel liggende fra Bergenhusdagene i fjor høst. Det var kjøpt inn til en halvsirkelformet kappe lik Bockstenmannens.

Det var litt vått og grått på deler av Bergenhusdagene i fjor og når du skal være ute store deler av dagen så er det jo greit å holde regn og vind unna så lenge som mulig. Det var derfor ikke helt uten misunnelse jeg så Espen fra Fortidsfamilien ta på sin nye kappe.

Stoff ble straks kjøpt inn men mangel på gulvplass gjorde at stoffet ble liggende sammenbrettet. Forleden dukket det imidlertid opp en glimrende anledning til å få lagt ut stoffet, kritte opp kappen og klippe den ut. Siden har ledige stunder stort sett gått med til kantsøm, nesten 8,5 meter alt i alt. Puh!

Pimg6_1

Jeg skal ikke underslå at det har vært en noe ensformig øvelse, men nå er det heldigvis bare litt over halvmeteren igjen. Deretter må jeg bestemme meg for hvordan feste den over skulderen. Regner med det blir knapper av enten stoff, tinn eller messing. Siden jeg er venstrehendt vil kappen festes over venstre skulder slik at jeg får riktig hånd fri.

Ikke alle ledige stunder (eller steder) egner seg til å sy kapper så jeg har supplert med noe enkel nålebinding uten behov for å telle/felle/øke sting. Tanken er å ende opp med et stripete skjerf på litt over 2 meter.

Pimg6_2
Vinkorkene jeg benytter som «reservetommel» mellom arbeidsøktene er en mindre størrelse enn de som brukes til vinflasker.