En treskalle til garnnisse

Har laget en ny versjon av garnnissen og gitt den et hodet av tre.

Garnnisse-malen og hvordan bruke den er beskrevet tidligere i dette innlegget her.

Jeg viser derfor bare kort hvordan du kan lage en ny variant av garnnissen basert på malen fra mitt gamle innlegg.

9_garnnisse

Trekulen jeg bruker til hode er på 29 mm i diameter og er en slik som selges i nesten alle hobbybutikker. Du trenger også litt hyssing, her har jeg brukt noe hampesnøre jeg hadde liggende.

n1_garnnisse

 

Hakket i malen er halsen på en vanlig garnnisse, det lille stykket over utgjør»hodet». Denne gangen skal vi sette på et annet hode helt til slutt.
Legg derfor en til to lengder hyssing på malen rett under halsen. Disse skal etterpå bindes rundt «hodet» slik at kroppen holdes fast når armene lages. Helt til slutt skal hyssignen brukes til å feste det nye hodet med. Vikle rundt garn for å lage kropp til nissen. Ca. 22 runder med vanlig strikkegarn.

 

Løft snorendene og knyt dem stramt over «hodet» slik at hyssingen utgjør hodet.
Du kan nå gjøre som i den tidligere beskrivelsen, løfte av kroppen og vende den rundt malen og så begynne å lage nissens armer.

Her er armene ferdig, nissen har fått en rød snor rundt livet som holder kropp og armer sammen, armene er sikret med litt garn som senere skal flyttes lenger ut mot hendene.
Nissen skal ha bukse så fordel garnet noenlunde likt til to ben. Gjør som på armene og bind litt garn rundt anklene. Trim av overflødig garn med en saks.

Løsne knuten på  hyssingen og tre hyssingendene gjennom hullet i trekulen, trekk de godt til og slå et par knuter på enden for å feste dem. Trim av overflødig hyssing. Skjul hyssing ved å lage nisselue av filt eller annet  egnet  stoff.

Advertisements

Orden i ølflaskene

Noen fridager til overs forleden gjorde det mulig å begynne på et gammelt prosjekt. Egentlig et prosjekt jeg hadde en plan om å gjøre for flere år siden men som tydeligvis har trengt litt tid på å modnes i bunken over ting jeg har lyst til å gjøre. Trekasser tilpasset flaskene jeg bruker tar mindre plass enn de plastkassene det var så enkelt å hente i butikken i sin tid. Dessuten synes jeg trekasser passer bedre til håndlaget drikke.

Det er så mange andre som lager slik drikke for tiden at dette kanskje kan ha interesse for flere.

Utgangspunktet var en byggebeskrivelse jeg fant på et tysk nettsted og tok en utskrift av tilbake i 2007 eller 2008. Nettstedet finnes fortsatt på adressen www.bierbrauerei.net. Byggebeskrivelsen finnes i dag under temaet «Technikum».

Jeg ville lage kassene raskt de dagene jeg hadde fri uten å bruke verksted til ev. kløvsaging og høvling. Kappsage, bore, skru og lime klarer man stort sett å få til selv under enkle forhold. Dimensjonene jeg skulle bruke måtte derfor være tilgjengelig fra nærmeste trelasthandel. De hadde ikke samme dimensjon så jeg valgte det nærmeste de hadde.

Kassene jeg har laget er derfor litt spinklere konstruert. Alle sammenføyninger er imidlertid forsterket med trelim. Til mitt bruk burde det gå bra. Jeg har brukt 11 X 36 mm lekte der originalen benytter 17 X 35 mm og 22 X 148 der originalen benytter 18 X 140 mm.

I den tyske beskrivelsen er inndelingen av flaskene gjort med 10 X 10 mm trelister. Det hadde jeg ikke for hånd og ikke fant jeg noen hobbybutikk eller trelasthandel i nærheten som solgte slikt.  Det lå an til at jeg likevel måtte kløvsage. Hmmm….. 10 mm rundstokk av bøk er derimot noe hobbybutikker selger.

Jeg har derfor boret runde hull i kassens sider og laget inndelingen med rundstokk i stedet. Dermed slapp jeg også å stifte/lime dem fast. Borer du for hånd blir det sikkert bittelitt skjevt og stokkene vil stå akkurat nok i spenn til at de holdes på plass selv.

I den originale beskrivelsen har langsgående og tverrgånde inndeling forskjellig høyde slik at de kan passere over/under hverandre. Husk derfor at hull til langsgående stokker må ha forskjellig høyde fra de tverrgående slik at den ene retningen kan passere over eller under den andre. Med 10 mm rundstokk har jeg plassert senter av tverrgående hull 10 mm lavere enn senter av langsgående hull. På den måten berører de to retningene hverandre der hvor de krysses.

 

Oppbevaring av piler

Med 100 piler til Bergenhusdagene og kanskje forskjellige personer involvert i transport og lagring så trengte vi noe å ha de i.

Jeg hadde tidligere laget et pilstativ som det var meningen man skulle kunne plukke fra hverandre og sette opp igjen der det var behov. Det var også meningen at det kunne settes sammen på forskjellig vis. Til det stativet hadde jeg laget noen kvadratiske brett, hver med 25 hull i.

Brettene som måler 14,5 X 14,5 cm og har 12 mm hull stammer fra et tidligere prosjekt.

Brettene som måler 14,5 X 14,5 cm og har 12 mm hull stammer fra et tidligere prosjekt.

Tenkte jeg kunne bruke de brettene på en litt annen måte og lage noen mer solide stativ som ville være lettere å flytte eller bære med seg når pilene skulle transporteres eller hentes inn igjen etter skyting. Tanken var at det ble lettere å telle 4 enheter med 25 piler i hver enn å holde rede på 100 løse piler.

Laget to prototyper som så ut til å fungere. Tingenes iboende djevelskap gjorde imidlertid at  vi ikke ble ferdig med fire stativer til Bergenhusdagene og endte derfor opp med å transportere  pilene i kurver. Vel, stativene er ferdig nå og pilene står trygt lagret til neste gang de skal brukes.


Måten stativene er konstruert på gjør at de også kan stables i høyden hvis du har vært litt nøyaktig. I tillegg kan de settes eller bæres ved siden av hverandre. Hvor høyt du lager et stativ avhenger av hvor lange piler du skal ha i det. To stativ skal fortsatt kunne stables i høyden selv om de har ulik lengde.


Stativet er laget av enkel og billig lekte (som vanligvis koster noen få kroner meteren i en bygglasthandel) og litt finer fra noe kapp som var til overs. Dimensjonen på lekten som er brukt er 11 X 36. Til ett stativ i den størrelsen du ser avbildet her går det med omtrent 493 cm med slik lekte. Ellers trenger du tre plater av eksempelvis finer. De behøver ikke være særlig tykke, bruk det du har tilgjengelig. Platene her er omtrent 14,5 cm X 14,5 cm. De var gjenbruk fra et tidligere prosjekt og 14,5 cm var tilfeldigvis det målet jeg valgte den gang. I to av platene er det boret 25 hull, hver med en diameter på 12 mm. Du må gjerne bruke mindre diameter men blir de for trang så tar det lengre tid å ta piler ut og inn av stativet. Skal du laget flere stativ kan det være lurt å legge platene som skal ha hull i en bunke, tegne opp hull på den øverste og bore gjennom alle platene samtidig. Legg en trekloss eller plankebit under så du ikke borer i underlaget. Hold platene fast med en tvinge og bor ut så mange hull du kan, fest en ny tvinge der hvor du nettopp har boret og fjern så den første tvingen slik at du får boret resten av hullene.
Sett en blyanstrek ned langs en kant på stabelen slik at du vet hvilken side som passer sammen i tilfellet de 25 hullene ikke er så pinlig nøyaktig plassert at det ikke betyr noe om du snur og vender på platene etterpå før du skal montere dem. Det skal være en plate uten hull i bunn av hvert stativ. Stativet på bildet har undersiden av bunnplaten montert 3 cm opp fra gulvet. Det er gjort slik å kunne stables på et annet stativ. Oppsiden på det øverste av de to brettene med hull er montert 50 cm opp fra gulvet. Akkurat det velger du selv avhengig av hvor lange piler du skal ha i stativet. Målet brukt i dette stativet er valgt for å både kunne ha voksne og barnepiler i samme stativ. Øverst på stativet er de horisontale «håndtakene» forskjøvet ca. 1,5 cm opp over enden på stativet. Det er gjort for å kunne stable et stativ på et annet.

Vattert 1300-talls jakke – 3

Med begge ermene så godt som ferdig er det klart for den siste innspurten. På bildet vil du se at den nedre delen av ermene kun er tråklet. Det er fordi jeg fikk en mistanke om at de ville bli for lange. Hvis jeg hadde quiltet ferdig med den tykke lintråden helt ned så ville det bli vanskelig å korte ned på ermet fordi jeg da vil kutte de langsgående sømmene.  Jeg har derfor bare quiltet ned så langt jeg er sikker på å beholde (resten er gjort med tråkletråd).  Skulle det være for kort så er jeg så nærme åpningen at jeg skal klare å sy ned det lille stykket som er igjen etterpå. Heldigvis hadde jeg beregnet riktig så jeg slapp å sy ned, jeg trengte bare å klippe av litt nedenfor der sømmene sluttet.

Montering av så vatterte ermer var litt plundrete. Det er mye stoff som ikke helt er villig til å føye seg slik du vil der og da. Ermet er større en åpningen i bolet så du må fordele det overskytende. Jeg valgt å først markere nedre og øvre festepunkt på ermet, deretter markerte jeg det et punkt midt mellom
disse både foran og bak slik at jeg hadde markert fire punkt omtrent like langt fra hverandre. Dette gjorde jeg både i ermets øvre kant og rundt åpningen for ermet i bolet. Et av punktene er oppe ved sømmen på skulderen og et ned ved armhulen hvor for- og bakstykket møtes. Deretter monterte jeg disse fire punktene midlertidig slik at jeg lettere kunne sy sammen og fordele stoff på bare 1/4-del om gangen, ermet rundt.
Jeg monterte ikke alle fire punktene samtidig. Vatteringen gjør at ermet er veldig stivt og dermed også plundrete å sy fast på en annen måte. Sy ermet først fast til forstykket før du begynner å feste til bakstykket. Ermet er montert ved at bolet er vrengt, ermet stukket inn på retten og deretter sydd. Jeg var en stund litt i tvil om jeg heller skulle montere ermene slik at jeg lukket sømmen rundt fra utsiden. Det ville i tillegg gitt en kant jeg lettere kunne festet et pyntebånd i. Nå ble det til at jeg lukket fra innsiden men har en følelse av at det er mindre plundrete å gjøre motsatt.


Endelig er det på tide å gjøre noe annet enn å vattere og montere. Jakken må kunne lukkes. Det fine med 1300-tallet er at du kan velge å ha knapper på jakken, ikke bare remmer eller snorer. Jeg valgte å ha snøring siden jakken jeg tok utgangspunkt i hadde det. For å lage hull til snøring benyttes vanligvis en pren. Det hadde ikke jeg og i tillegg var det mye stoff å lager hull i.
Man tar det man har heter det jo så kjekt. Etter litt romstering i verktøykasser satte jeg i gang med en bokbindersyl fra Asia, en rundtang og en malerpensel som jeg spisset i en blyantspisser. Det hadde muligens vært greiere med en pren men det hadde jeg altså ikke. Hull ble laget og deretter sydd med kraftig lintråd. Vertikalt er det 3 cm. mellom senter av hvert hull.


Når jakken var ferdig slendret jeg tre bånd av farget lingarn som jeg festet til hals- og ermeåpningene. Snøringen ble gjort med 2 mm lærsnor.

Vattert 1300-talls jakke – 2

Dette blir visst nok en innlegg som dukker opp lenge etter det har skjedd. Jakken ble jo ferdig og var i bruk under Bergenhusdagene.

Etterhvert som vatteringen skrider frem får du flere deler og kan begynne å montere. Det går litt opp og ned i løpet av et slikt jakke-prosjekt. Til tider lurer du på om du noensinne blir ferdig eller om passformen nå bærer helt galt av sted. Tenk da på alt du har sydd så langt og at det arbeidet blir bortkastet hvis du stopper. Når flere deler er ferdigmontert er det lettere å se en slutt på prosjektet.

Med bare håndsøm må du være litt tålmodig. Hvis du velger å ikke bruke så mye håndsøm men heller benytte maskin til vatteringen så vil nok arbeidet gå mye raskere. Benytt anledningen til å få gode råd fra en som kan sy hvis du kjenner noen. Jeg prøver jo bare å finne ut av dette på egenhånd så det finnes sikkert smartere måter å løse dette på.

Jeg valgte å la det være 2,5 cm mellom hver av sømmene i vatteringen. Etterpå virket det litt smalere så kanskje det ville vært best å kritte opp 3 cm mellom hver søm. Dessuten vil litt større avstand mellom sømmene kanskje spare deg for en søm eller to. På ermene valgte jeg å øke til 3 cm flere steder (begynte da å bli litt lei quilting). Skulle det bli en neste gang så ville jeg også vurdert å endre retning på noen av sømmene ved armhulene slik at de går rundt.
Noe annet jeg gjorde som jeg angrer litt på er at jeg gikk utover det opprinnelige mønsteret jeg hadde krittet opp. Det er synlig på noen av bildene hvor du ser en mørk tråkletrad vise det opprinnelige mønsteret. Jeg ble underveis redd vatteringen skulle ta så mye plass at jakken ville bli for trang. Derfor sydde jeg meg inn på et (heldigvis) generøst sømrom. Det gjorde at jakken ble litt større enn planlagt noe som er mest synlig i bredden siden det var mest på sidene jeg gjorde akkurat det. Når jeg kom til ermene så hadde jeg sett mer av det berømmelige lyset og funnet en bedre måte å gjøre det på.

Delene er montert ved at utsidene er sydd sammen mot hverandre. Sømrommet til disse to er så brettet og sydd slik at det ligger mellom delene. På motstående side er så sømrommet fra nederste del brettet og sydd fast i det første. Det siste sømrommet er så brettet over og sydd fast i det nedre. Forklaringen ble fryktelig dårlig men jeg tror ikke delene detter fra hverandre med det første. Igjen er det slik at når jeg kom til ermene så hadde jeg funnet mer egnede måter å lukke de siste sømrommene på slik at sømmen ble penere og mindre eksponert for slitasje (tror jeg).

Gammel pil

En bekjent hadde kjøpt en langbue med 6 piler han hadde kommet over i en bruktbutikk. En av pilene var brukket rett bak spissen. Et raskt blikk avgjorde at den var veldig lik buer produsert i England på slutten av 1800-tallet og rett inn på 1900-tallet. Buer typisk for rekreasjon eller konkurranser.
Når jeg sjekket etter stempel så bar den faktisk stempelet til Philip Highfield, et engelsk buemakerfirma som opphørte i 1910. Buen er dermed over 100 år gammel.

Siden jeg ikke har bilder av buen nå kan du kanskje få stilt nyskjerrigheten litt ved å se bilder av en lignende bue. Grayson Archery collection i Museum of Anthropology i Missouri har også en bue fra Highfield i sin samling. Den kan du få opp bilder av ved å søke rett i samlingen. Søk på Mac no 2002-26-096

Vel, dette innlegget skulle ikke handle om buen men om pilene som fulge med buen. En nøye kikk på pilene viste at også de bar stempel fra Highfield.

Har tatt noen bilder av en slik pil ved siden av en linjal. Hvis jeg ikke har funnet notatene mine om tykkelse osv. innen jeg er ferdig med innlegget her så får jeg heller oppdatere det senere. Den totale lengden på pilen inklusive spiss og hele nokken er omtrent 71,5 cm som du kan se på et av bildene. Skaftet er ellers liketil og rett frem. Merk hvordan nokken av horn er gjort. Pilen er dekorert etter fjærene er kommet på.

Dreiebenk til jernalderdagen

Noe av våren gikk også med til å lage en dreiebenk.
Det er strengt tatt ikke nødvendig med så solide materialer for å lage en
dreiebenk men handverkslaget har lagt seg på en «solid linje» her.

Bildene er fra det innledende arbeidet. Senere ble bilder lagt ut i Bymuseets billedstrøm.

Henrik i laget trengte bare noen enkle skisser for å gjøre unna metallarbeidet i smien. Det kom tilbake akkurat som det var tenkt.
Pimg39_3